Jeanett Haslien » En blogg om foto, gravid, interiør, mote og reise.

Masthead header
  •  

#normalizebreastfeeding

shop-cosabella

Min ammebh “mommiebra” finner du her.

For de av dere som følger meg på instagram (jeahas) har dere sikkert fått med dere at jeg har delt ammebilder. Selv om vi har flott ammekultur her i Norge, gjelder ikke dette for andre land dessverre – selv om amming er det mest naturlige som finnes. For å bygge opp under en god ammekultur og normalisere synet av et barn som dier, oppfordrer jeg å dele bilde under hæsjtagg #normalizebreastfeeding eller #breastisbest:)

Ammefakta:

  • Det fødes nærmere 55.000 barn i Norge hvert år.
  • 99 prosent av disse får morsmelk den første tiden etter fødselen.
  • Ved 6 måneder ammes 80 prosent og ved 1 års alder er andelen som ammes rundt 46 prosent. Mange mødre opplever ammeproblemer som kunne vært forebygget eller løst ved bedre kvalifisert hjelp.
  • Det er godt dokumentert at morsmelk er den beste næring for spedbarn.
  • Brystbarn er friskere enn barn som får erstatning og amming fremmer kvinners helse. Amming er dermed av stor sykdomsforebyggende verdi.

Kilde: Nasjonalt kompetansesenter for amming

Min fødselshistorie i bilder

Jeg har lenge vært usikker på om jeg skal gjøre dette. Å dele fødselshistorien min er en ting, men å dele den i bilder har gjort at jeg må gå noen runder med meg selv…, det er ikke så gøy å vise bokstavelig talt den usminkede virkeligheten - så å dele bilder der jeg selv føler meg “litt mindre flatterende” – er ikke noe annet enn en utfordring. Skal, skal ikke? Så koker det ned til: Jeg er fotograf og jeg vil vise “begge sider av medaljen”. Jeg har delt så mye annet, bilder hvor makeup og posering har spilt roller for å få flatterende bilder, så nå skal jeg jammen dele motpolen også… Meg, svett, usminket i 100% ærlige bilder som viser alt fra intens smerte, utmattelse men også glede og ren lykke. Når jeg lå i badekaret, og smertene stod på som verst kom det noen gloser om at “dette er første og siste barnet”, men så fort det var pause innimellom riene så var utsagnene trukket tilbake. En fødsel er uten tvil det aller største vi noen sinne kommer til å oppleve. For en lykke, for en mestringsfølelse og ikke minst – for en stolthet! Jeg må bare dele… 

Jeg hadde planlagt at min samboer og mor skulle bli med på fødselen. Mamma skulle foto-dokumentere alt fra riene hjemme, pakking av det siste i sykehusbaggen til ankomst på sykehuset, meg i sykehus skjorte, oss smilende til kamera osv. Hun hadde også fått tittel som fødsel-doulan min, siden hun selv har mye erfaring selv når det kommer til fødsel. MEN som man vet er det ikke alt man rår over, lillegutt meldte sin ankomst 11 dager før termin – og i et sabla hastverk. Når det hele startet var mamma i Sverige på ferie, med hele 4 timers kjøretur til Fredrikstad Sykehus… Kom hun til å rekke det? Det startet klokken 0835 på morgenen den 22 juli. Jeg lå i senga og undret over om den intense følelsen var det som het en “rie”. Det varte i ett minutt – og jeg orket ikke vekke samboer for å være over-hysterisk over noe som kanskje gikk over. Og det var riktig, det gikk over – kom bare en liten rie.. Men jeg fikk en liten påminnelse om at sykehusbaggen måtte pakkes (jeg hadde jo dratt ting ut og inn i den baggen) og ikke minst leiligheten og klærne måtte vaskes. Jeg tenkte også at når jeg skal føde så skal jeg sørge for å få fikset både ettervekst, negler, vipper og ikke minst en fin falsk brunfarge til den store dagen. Hehe, ja – ung førstegangsfødende vettu..;)Så jeg satte igang å rydde og smøre meg inn i selvbruning. Skulle være feiende flott til fødselen som var om 12 dager. 45 minutter etter påført selvbruning kom de første ordentlige riene. Klokken var 18.00. Jeg stilte meg spørsmål om jeg kanskje overdramatiserte ovenfor samboer og lillesøster som var på besøk, men når det begynte å komme jevnlig forstod jeg at “jammen har jeg lov til å reagere for dette er rier og de skal være smertefulle”. Husker jeg måtte sette meg i sengen og krype sammen i fosterstilling mens jeg pustet meg igjennom. Lillesøster lo fælt, og måtte snappe bilder (merk:snapshat), til min IKKE store begeistring. Vi lo sammen – jeg uffet meg – om hverandre.

Sykehus er noe jeg ikke er så glad i. Alt av sprøyter, blod og gørr er noe jeg vanligvis besvimer av. Ja, vi snakker, ta-en-blodprøve-og-besvimer-selv-om-man-har-tatt-på-barnebedøvelse-plaster. Der er jeg! Så naturligvis ville jeg drøye lengst mulig til vi dro til sykehuset, for dette kan jo gå over… (yeah right)! Jeg skjønte brått alvoret da jeg pakket og måtte stoppe i trappen for å legge meg ned under en rie. Det ble til å kaste seg inn i dusjen for å skylle av selvbruningen, rope på samboer og be han stille inn kamera på “den grønne knappen”(auto) for å ta bilder.

fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_01Siden mamma ikke var tilstedet ble det til at lillesøster og samboer måtte ta bilder, og de har ikke peil – for å si det sånn mildt (derav dette blury bildet ovenfor). Jeg startet å ta frem sminkebaggen og tenkte at jeg får i det minste sminke meg siden jeg ikke fikk freshet meg opp ellers. Etter et slurvete lag med foundation og maskara måtte jeg gi opp og kaste meg i bilen. Jeg følte der og da at sminke var det siste jeg burde prioritere – jeg kom til å måtte føde hjemme for denne babyen hadde det travelt! I bilen, med hastverk og smerte, valgte samboeren å kjøre gjennom et boligfelt som skulle være en snarvei.. …og jeg må si at jeg aldri, av alle de gangene jeg har kjørt der – lagt merke til alle de fartsdumplene! Det var helt sykt mange brått!! Vel fremme klokken 21.30 ankom vi sykehuset. Mens jeg stod der i gangen, lent over et høyt bord (?) ble samboer spurt om dette var vårt første barn. Ja, dette er vårt første barn, svarer han. “Ja, da er det bare å sette seg ned – for dette kan ta litt tid.” svarer dama som sitter i telefon. Må inrømme at jeg ble en smule irritert av følelsen på at de kanskje trodde jeg overdramatiserte smertene. Jeg var førstegangsfødende, og da var det bare å ta meg med en klype salt? Jeg hadde lyst til å uttrykke litt frustrasjon, men bestemte meg heller for å tie still og heller vise de feil. Dette skulle jeg klare! Etter å ha ventet en stund på undersøkelserommet, finner de ut at , joda jeg hadde vært flink og hadde intense rier.”Oi, du har 6 cm åpning og er godt over halveis. Nå får vi bare finne et rom til deg,  kjapt. Og du får ringe moren din, men jeg kan ikke love at hun rekker dette” sier jordmor som undersøker. Da var det for samboer å kaste seg på telefonen til mamma og be henne skynde seg til sykehuset. Fra denne tiden og frem til jeg lå i badekaret klokken 23.00 ble det litt blurry. Jeg husker jeg ble spurt om jeg ville ha epidural eller vann som beroligende. Valget falt da på å føde i vann, siden jeg har min store frykt for nåler. Selv om det kommer pressrier og trangen til å presse er sterk, vil jeg ikke gi etter før mamma kommer, nå er hun straks utenfor sykehuset etter en meget hjemreise fra ferien i Sverige.  Det var midt i vaktskifte av jordmødre og jeg ble introdusert til ei kjempe flink ei. Husker jeg kledde av meg og ble guidet inn på et koselig rom med badekar. Så endelig, kommer mamma, klart til å starte fotografering. Nå kan han komme. I dette lille rommet, med både mor, jordmor, barnelege, søster, samboer og noen til (under opplæring?), uten aircondition – midt på det varmeste i sommer, i et varmt badekar og uten annen form for smertelindring kom lillegutt til verden. Svetten rant og tårene trillet. Den 23. august 2014, klokken 01.41.  Nedenfor kan dere se hendelseforløpet i bilder, med klokkeslett. Jeg har så og si ikke spart på noe når det kommer til bildene, så om du ikke liker fødselsbilder råder jeg deg til å la være å scrolle nedover :) fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_02fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_03fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_04fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_05fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_06fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_07fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_08fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_09fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_10fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_11fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_12fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_13fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_14fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_15fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_16

Fotograf Marion Haslien @ Haslien fotografene  - www.haslien.no

Tips til hvordan ta nyfødt/babybilder selv

hvordan-få-gode-mobilbilderNye rimelige kameraer gjør det fullt mulig ta gode bilder selv. Spesielt dersom du kun skal ha bilder til nett, her stilles det ikke så høye krav til oppløsning når man fotograferer. Skal du derimot ha bilder som skal printes råder jeg deg til å ta kontakt med en profesjonell fotograf. Det ligger mye kompetanse bak det å lage designalbum og veggbilde-løsninger. En profesjonell fotograf som leverer produkter koster gjerne litt ekstra der og da, men det er absolutt verdt det – det er tross alt foto som skal følge familien i generasjoner.

En profesjonell fotograf anvender alltid raw-format også, noe som krever en del kompetanse i forhold til etterbehandling. Raw-filen har en høy oppløsning og er et helt ubehandlet filformat. Det er dette formatet profesjonelle fotografer bruker når de utarbeider album. Går du til profesjonell fotograf bør du sørge for at han/henne oppbevarer disse filene for ettertiden, da dette er filer uten effekter. (Dette er veldig viktig!) De er på en måte vår tids negativer – husk at alle jpg-filer er komprimerte filer, selv om de er høyoppløselige. De kan ikke endres dersom fotografen legger effekt på dem og du ikke lenger liker effekten. (Les mer om dette her.)

Men jeg har altså fått spørsmål omhvordan man kan ta gode bilder selv med mobilen og enkle kameraer.  Her kommer tipsene til hvordan tar gode digitale bilder av de små:)

1) Nyfødtfoto bør tas når barnet er så fersk som mulig, og innen 10-12 dager. De er kun nyfødte en liten periode, – så kropp og ansikt vil stadig bli mer og mer baby. I tillegg til å få nyfødtlooken, sover de en god del – noe som gjør det lettere for deg å fotografere barnet. Når barnet blir eldre kan de få hormonutslett, kollikk, selvlagde kloremerker osv på huden – noe som man helst vil unngå å ha på bildene.

Er det babybilder du ønsker, så trenger du ikke ta hensyn til hvor mange dager gamle barnet er. Ved alder 6-8 mndr klarer de å sitte med litt støtte i ryggen, løfte seg opp om de ligger på mage osv. Du vil da få litt mer varierte bilder annet enn at barnet bare ligger der.

2) Lys er det nesten aller viktigste om man skal ha gode bilder!! Du har selvsagt ikke tilgang på studiolamper, så da benytter man seg av det nest beste: DAGSLYS! Sørg for at du tar bildene når det er lyst ute, og hold deg unna direkte sollys. Indirekte sollys som kommer inn et vindu er din beste mulighet. Desto større vinduet som slipper inn sol er, desto bedre. Hvitt reflekterer lys, mens mørke farger absorberer lys – så er rommet malt i lyse toner kan det bidra til at du får enda finere bilder._G5A3806

3) Gode bildet får du fra et fornøyd barn. Gjør alt for at den nyfødte skal ha det bra, og gå for et tidspunkt du vet barnet er i sin dypeste søvn. Gi en skikkelig melkeoverdose før fotografering, så barnet glir rett i drømmeland..  ..men husk å få ut luft av magen i form av rap eller promp, ellers vil barnet gnu mye og slite mer å falle til ro. Skru også opp tempraturen i rommet slik at det blir nærmest badstue, barnet blir mer døsen av dette – og syntes da at det er deilig å ligge uten klær på. Sett gjerne på litt beroligende musikk, eller noe småstøy som kan virke avslappende. Dersom barnet under noen omstendigheter viser misnøye til tross for full mage og dyp søvn, bør du lytte til mammahjertet å avbryte den stillingen/settingen barnet er i. Det kan være at barnet ikke ligger behagelig i stillingen, eller er ømfintlige på diverse overflatestrukturer.

4) Stæsj på bildene. Liker du bilder med litt rekvisita som bamse, hodepynt, tuttuskjørt, skilt, kurv osv – eller er du mer av den enkle typen som syntes et teppe holder? Finn frem det du liker slik at du har det lett tilgjengelig når du skal ta bilder, og pass på at fargene passer sammen og matcher. Prøv å unngå for mye stæsj rundt barnet, man vil at barnet skal være mest synlig. Varier heller på rekvisita på de ulike bildene, istedet for å putte alt inn på ett og samme bilde.

5) Klær på bildene. Det er finest å vise mest mulig hud på barnet, men om du skal ha på litt klær – så unngå mye lag på lag eller klær med store logoer eller som er store i størrelse. Skal det være med familiemedlem på bildet så sørg for at de matcher.

6) Bakgrunn. Mange fokuserer så mye på motivet(altså den nyfødte) – at de glemmer helt bakgrunnen. Et fint bilde avhenger ikke bare av et fin nyfødt. Gå for en enkel og ren bakgrunn. Heng gjerne opp et mønstrete teppe eller ensfarget – bare pass på at det matcher den lilles antrekk og rekvisita.

7) Bildetagningen. Varier utsnittene dine, gå nærme – langt ifra. Ta gjerne litt bilder ovenifra, inn fra siden nedenifra osv. Ta varierte detaljer av f.eks føtter/hender/nakke eller andre småting du syntes er søtt. Dersom du skal ha baby oppi en kurv eller lignende så sørg for at pappa eller en annen som kan hjelpe til er rett ved siden av. Dette er for sikkerhetensskyld dersom den nyfødte skulle skvette/røre på seg eller kurven falle. Sikkerheten til barnet skal alltid være førsteprioritet under en slik fotografering, så bruk sunn fornuft og ikke begi deg ut på en setting som kan sette barnet i fare/smerte.

8) Ikke gi opp. Noen ganger er det mer mat som skal til, andre ganger kan det være at barnet har magevondt og ikke vil falle til ro. Bruk god tid, nyfødtbilder er faktisk noe av det mest krevende som går ann å fotografere. Stress for all del ikke, for det smitter oftest over på barnet – men snakk med beroligende stemme og stryk barnet. Noen ganger er det rett og slett ikke “dagen” til barnet, så prøv igjen ved en annen annledning (bare ikke la nyfødttiden fly forbi uten å bli foreviget).

9) Bildebehandlig. Siden jeg driver som profesjonell fotograf, bruker jeg Adobe Photoshop CS5 ene og alene, men dette er et avansert program som i tillegg koster litt. Men på mobil benytter jeg meg av bilderedigering på Instagram i tillegg til geniale apper som Rookie, VSCOcam og Whitagram. Dette er programmer der man kan skru opp lysstyrke, lysne skyggepartier, legge på konstrast og endre fargemetning.

_G5A3747Som en nybakt mor, og yrkesutøvende profesjonell fotograf vet jeg viktigheten av begge sider når det kommer til fotografering..  Jeg vet hvor artig det kan være å ta bilder av barnet selv for å redigere på mobilen, poste på sosiale medier eller legge i scrapbooken. Så kos, lettvindt, tidsbesparende og økonomisk for lommeboken. På mobilen min er det uttallige bilder av lillegutt, til tross for at jeg har et proff kamera, studio og alt som medfølger lett tilgjengelig. For det er slik at jeg hver dag knipser bilder av min sønn med mobilen – men av og til tar jeg meg bryderiet av å ta noen bilder på “ordentlig vis”. Jeg vil jo selvsagt ha et skikkelig album og flotte veggbilder utstilt hjemme. Derfor vil jeg minne deg på å ta turen til en proff fotograf dersom du skal ha et skikkelig kvalitetsprodukt. Å gå til en god profesjonell yrkesutøvende fotograf koster litt ja, men jammen får du god valuta for pengene. Ikke bare vil bildene dine bli bevart trygt og bli behandlet av profesjonelle på sitt fagområde. Du får veiledning av folk som ønsker å utforme et perfekt produkt tilpasset dine behov, ønsker og interiør. Materialene som blir brukt er av høy kvalitet.  Bildene vil mest av alt være en engangs-investering som du vil ha glede av livet ut – og dine barn, barnebarn og o.s.v! Det spiller ingen rolle hvor mange digitale filer du har, – det viktigste er å kunne sitte igjen med noe fysisk  i hånden enten i form av veggbilde eller album. La albumet være en del av interiøret , still det ut på en hylle eller kommode. Eller gjem det i skuffen og finn det frem ved spesielle familie-sammenkomster. Et godt håndverk er noe som står seg livet ut og som man blar i for å minnes, – ikke noe digitalt som man brownser og swiper over for å vise frem i godstolen. Så når den tid kommer, at du/dere velger å investere i en god, profesjonell fotograf; vit at det absolutt er verdt hver eneste krone og at du får så mye mer enn kun det digitale ut av det. En fotograf skal kunne levere fra A-Å, ikke bare gode bilder – men også gode produkter og unike løsninger tilpasset deg.produkter

takkekort_G5A3787_G5A3752_G5A3740haslienHASLIENNHASLIEN-FOTOGRAFENE

Den første familieturen

Så utrolig rart, men samtidig deilig å kunne si at jeg har en liten familie. Oss – lille familien på tre!  Nå som jeg koser meg hjemme om dagen tenker jeg mye på hvor mye vi har å glede oss til fremover…

Bursdager, julaften og ikke minst ferieturer får en helt ny betydning. Hvor utrolig deilig skal det ikke bli å dra med lillegutt å oppleve ting sammen?
Den første “ordentlige” familieturen, – gode minner som føyer seg inn i bildealbumet og lillegutt vil se tilbake på.
Selvsagt blir det sikkert litt utfordringer, og en litt annen “ferie-løype” når man har barn med. Flyturen ikke minst, den må jeg innrømme kanskje blir litt spennende å se hvordan både mor og barn takler. Hehe!

Å dra langt venter vi litt med, for Thailand og Miami er to varme feriedestinasjoner jeg kan tenke meg når barnet er typ 6 mndr, og pappa tar ut pappapermisjonen. I mellomtiden får jeg se frem til og planlegge en liten helgetur til Sverige eller Danmark rundt juletider. Ingenting er kosligere enn å traske i handlegater som er fulle av juledekorasjoner med barnevognen og en kopp kakao i hånden. Magiskt! Når man er en liten fersk familie så syntes jeg at man må passe på å nyte tiden godt før barnet vokser seg til og det blir en litt mer hektisk og aktiv hverdag (og kanskje flere barn å holde styr på), hehe;)

miss-clara

foto : HotelSpecial.no / MissClaraHotel.com

Jeg kikket litt på HotelSpecials.no sine tilbuder, og dette hotellet i Stockholm frister veldig! For oss som ikke bare liker å nyte hotellfrokosten, men også liker å nyte flott design og interiør,- er dette stedet å bo. Miss Clara er nemlig et førsteklasses, nyåpnet designhotell som gir et begrepet “luksuriøst skolemiljø” et ansikt. Det har tidligere vært den gamle jenteskolen Ateneum, men er nå bygd om og innredet av arkitektfirmaet Wingårdhs, som er et av Sveriges mest suksessfulle arkitektbyråer. Hotellet er en del av Nobisgruppen og ligger på en av de mest urbane adressene i Stockholm.

 

I N F O   &   T R A N S L A T I O N