fbpx
Haslien Fotografene logo

Faglighet & kvalitet

Det hjerte er fylt av

I dette påske-innlegget på bloggen hadde jeg egentlig lyst til å re-poste et innlegg jeg skrev i 2015 om inspirasjon. Hovedpoenget med innlegget den gang var å få sagt at man nyter livet godt uten Facebook og sosiale medier. Vi skrev at «møtene med mennesker på stranden, i nærbutikken eller i gata bidrar til mer inspirasjon enn noen timer foran en PC-skjerm

Når jeg likevel ikke re-poster, så er det fordi jeg vil understreke budskapet enda mer. Det var en spaltist i avisen Dagens Næringsliv på fredag som vekket til minne bloggposten fra 2015. Under spalten «Etterbørs» skriver spaltist Anders Waage Nilsen: «Det vi trenger nå er teknologi som gjør oss til lykkeligere mennesker».

(Saken fortsetter under bildet.)

Farger har alltid vært en kilde til energi og inspirasjon for kollega og datter, Jeanett. Nylig besøkte hun Miami i Florida med familien. Her på besøk hos «Museum of Icecream». En fryd for øyet for store og små, sier hun som elsker farger.

Farger har alltid vært en kilde til energi og inspirasjon for kollega og datter, Jeanett. Nylig besøkte hun Miami i Florida med familien. Her på besøk hos «Museum of Icecream». En fryd for øyet for store og små, sier hun som elsker farger.

Han viste til undersøkelser som viser at vi blir mindre lykkelige ved å bruke tid foran skjermen. Statistikken er nedslående. «Hverdagsteknologien gjør oss ulykkelige. De applikasjonene vi bruker mest tid på, reduserer livsfølelsen vår.»

«Gjennom 20 år har Internett blitt privatisert, delt opp i teiger og brutalisert.»

Dette gjelder altså ikke bare PC-en vår, men også smarttelefonen som er blitt en arena hvor våre liv utspiller seg. I artikkelen siterer han designeren Frank Chimero som sier at weben egentlig var ment som et kreativt fellesrom i kunnskapssamfunnet. Et sted der våre drømmer kan bli grenseoverskridende. Et sted der man kan skape bånd mellom folk hvor kunnskapen og ideer kunne flyte fritt. Men «gjennom 20 år har dette rommet blitt privatisert, delt opp i teiger og brutalisert.»

Omveltninger i fotofaget

Vi som er fotografer har virkelig blitt kastet inn i den digitale karusellen som i løpet av de siste 20 årene har snudd fotografyrket på hode. Bedriften Kodak er på mange måter et symbol på omveltningene i vår bransje. The Economist omtalte Kodak som sin tids Google. Et mektig selskap med banebrytende teknologi og innovasjon, men som med digitaliseringen nærmest ble utslettet.

Selv var jeg heldig å etablere meg i tiden der nettopp digitaliseringen entret banen, dermed rammet ikke digitaliseringen min bedrift på samme måte som den rammet kolleger som arbeidet analogt. Jeg lengter forøvrig ikke tilbake til den analoge hverdagen, det handler snarere om omstilling og finne nye måter å arbeide på.

(Saken fortsetter under bildet.)

«Museum of Icecream». Museumet har tre avdelinger i USA, Los Angeles, Miami og San Fransisco. Jeanett hadde lenge ønsket billetter til museet. På sin forrige tur til LA i fjor var billettene revet bort, så det ble ingen besøk. Denne gangen hadde hun sikret billetter til museet i Miami.

«Museum of Icecream». Museumet har tre avdelinger i USA, Los Angeles, Miami og San Fransisco. Jeanett hadde lenge ønsket billetter til museet. På sin forrige tur til LA i fjor var billettene revet bort, så det ble ingen besøk. Denne gangen hadde hun sikret billetter til museet i Miami.

Men selv om jeg er glad for digitaliseringen er det mange negative utviklingstrekk. Som jeg skrev i bloggposten «Jakten på Facebook-likes» dreier mye i bransjen seg om penger og teknikker for å nå ut. Det er krevende å belyse alle sider ved dette i en liten bloggpost, men det er altså en utvikling jeg ikke liker når faget kommersialiseres så til de grader.

Tidligere var organisasjonene til fotografene en maktfaktor som førte an på bred basis for fotobransjens beste. Nå er det i stedet mindre private aktører som danner grupper med kunnskap i søkeoptimalisering og algoritmer for å profilere seg selv. Andre fotografer legges til i gruppefelleskapet for å lære og blir utnyttet uten helt å se klart at det er det som skjer. De blir viktige brikker for å øke potensialet til driverne av gruppen. Dette er ikke ulovlig, men alle som tenker etter merker at dette ikke smaker godt.

Spilleregler og felleskapet i fotobransjen utfordres. Noe som igjen slår tilbake på bransjen som helhet.

Når organisasjonskulturen blir utfordret av «privatiserte teiger» blir det også vanskeligere å drøfte etiske spørsmål på bred basis. Spilleregler og felleskapet i bransjen utfordres. Noe som igjen slår tilbake på bransjen som helhet.

Fotografyrket består i dag av mange små bedrifter, ofte enmannsbedrifter, som har mer enn nok med å få hverdagen til å gå opp. Det skal fotograferes, redigeres og produseres i tillegg til blogging og markedsføring i sosiale medier. Derfor makter ikke fotografer i tillegg å engasjere seg i organisasjonsarbeid – organisasjonene blir dermed fattigere på bidragsytere. Dermed har man kommet inn i en ond sirkel som rammer hele bransjen.

De som tjener penger uten anstrengelse er Google og Facebook, mens bransjen som sådan sliter med lønnsomhet, selv om det er noen unntak. Selv de som bruker mye tid på algoritmer og søkeoptimalisering må slite mye for hver eneste krone.

Lyspunkter

Nå høres det kanskje ut som om jeg bare skal klage. Det var ikke meningen med denne bloggposten, den skulle være til oppmuntring. ?

(Saken fortsetter under bildet)

D2 i Dagens Næringsliv er et blad jeg alltid leser med stor glede. Sist fredag hadde de intervju med kokken Kokken René Redzepi. Selv fikk jeg portrettere han i 2015. Den gang hørte jeg også hans foredrag som inspirerte meg som fotograf. I em bloggpost med tittelen "Til inspirasjon for studiofotografer delte jeg noen tanker. etter møtet med den kjente kokken.

Faksimile av D2 fredag 23.03.18. D2 i Dagens Næringsliv er et blad jeg alltid leser med stor glede. Sist fredag hadde de et intervju med kokken René Redzepi. Selv fikk jeg portrettere han i 2015. Den gang hørte jeg også hans foredrag som inspirerte meg som fotograf. I en bloggpost med tittelen “Til inspirasjon for studiofotografer” delte jeg noen tanker etter møtet med den kjente kokken.

Det er nemlig mange lyspunkter. I artikkelen jeg refererer til innledningsvis stod det også å lese at virkeligheten kan være i ferd med å slå tilbake. Flere rapporter hevder at ungdommer og unge voksne ønsker å gjenvinne kontrollen. «På store teknologikonferanser etterspørres en innovasjonskultur som utfordrer gigantenes makt nedenfra, med menneskelig-gjøring, ikke automatisering som utgangspunkt.»

Jeg har stor tro på at det er noe som også vil prege vår bransje. I desember skrev jeg innlegget «Med hjerte og sjel» om at jeg personlig ønsker meg mindre ensretting. Det får vi til gjennom å se utover vår egen bransje. Her er mange alternative inspirasjonskilder og da er ikke nødvendigvis internett stedet for inspirasjon.

Selv lar jeg meg fascinere av kokkekunsten. Ikke fordi jeg er så glad i å lage mat, men fordi jeg liker å se hvordan kokker evner å utfordre alle oss som allerede er flinke til å lage mat. Vi har alle eget kjøkken hvor vi lager mat, vi leser om mat og vi har alle tilgang på gode råvarer. Men likevel lar vi oss friste til å besøke en bedre restaurant en gang i mellom – og vi betaler gjerne en del for det.

(Saken fortsetter under bildet.)

«Wynwood art district» i Miami. Det handler om å se opp og se verden rundt seg. Det var også budskapet Jeanett fanget i dette bildet på gaten i Wynwood.

«Wynwood art district» i Miami. Det handler om å se opp og se verden rundt seg. Det var også budskapet Jeanett fanget i dette bildet på gaten i Wynwood. (bildet tv.) Konklusjonen er at man må se opp fra mobilen for å se gatekunsten.

Vi fotografer møter mange parallelle utfordringer som i kokkebransjen. Alle har eget kamera, alle er bortskjemt med å se gode bilder i aviser og i sosiale medier. Derfor kan det være en del å lære av kokkebransjen. Hva gjør de for å lykkes? Jeg skrev om dette i et innlegg som jeg anbefaler deg å lese: «Til inspirasjon for studiofotografer».

«Det hjertet er fullt av, taler munnen,» heter det i et bibelord. Slik er det også med foto; det hjerte er fyllt av, det vises i våre bilder.

Det er ikke nødvendig å hente inspirasjon fra andre fotografer på sosiale medier heller. Det kan snarere bidra til å trykke deg ned. Man kommer lett inn i en tralt der man hele tiden sammenligner seg og det fører igjen til at man mister energien som kan brukes på noe som i stedet bygger opp. Jeg har mer tro på å gå ut og møte mennesker, reise på en god restaurant, besøke en kirke for å se dens arkitektur og kunst, eller legge turen ut i skogen eller på fjellet!

Selv har jeg besøkt kirker rundt i Europa det siste året for å se arkitektur og kunst. Vi har vært i småbyer i Sveits, Tyskland og Frankrike. For å ikke glemme Alpene i Østrike som nesten  har et ubeskrivelig vakkert landskap.

«Det hjertet er fullt av, taler munnen,» heter det i et bibelord. Slik er det også med foto; det hjerte er fyllt av, det vises i våre bilder. For meg handler det konkret om å søke mer harmoni og menneskelighet, for å så tro at det i neste omgang vil prege vårt daglige virke.

God påske!