Hvorfor printer profesjonelle fotografer selv?

 

Selv med fotoprinter i eget hus møter vi stadig nye utfordringer. Nylig printet vi ut et lerret fem ganger før vi ble fornøyd med resultatet.

Selv med fotoprinter i eget hus møter vi stadig nye utfordringer. Nylig printet vi ut et lerret fem ganger før vi ble fornøyd med resultatet. (Fotoet er gjengitt med tillatelse av den som er fotografert.)

 

Å gå til innkjøp av en profesjonell fotoskriver kan være en stor investering for en nyetablert fotograf. Derfor er det forstålig at mange i etableringsfasen ikke har printer selv og heller søker hjelp av andre til selve printingen. Vi fikk også hjelp utenfra med fotoprint en periode, men ble ofte skuffet over resultatet. Årsaken til skuffelse lå ikke nødvendigvis i at de som hjalp oss var dårlige på print, men bildene så annerledes ut enn det vi hadde sett på vår egen skjerm.

I 2006 gikk vi derfor til innkjøp av vår første storformatprinter – og det har vi aldri angret på! I dag skjønner vi nesten ikke hvordan vi klarte oss uten. Fotoprinteren har faktisk gjort oss til bedre fotografer: Fordi vi har større forståelse av hvordan fotolyset utspiller seg på papir.

LES OGSÅ: Ny fotoprinter i hus.

Selv med fotoprinter i eget hus møter vi stadig nye utfordringer. Nylig printet vi ut et lerret fem ganger før vi ble fornøyd med resultatet. Tenker med gru på hvordan vi tidligere skulle ha reist frem og tilbake hos andre printere for å få nye lerretbilder – for ikke å snakke om kostnadene.

Digitale bilder som man ser på sin PC/MAC-skjerm  fremstår  annerledes når de kommer ut på papir – selv om du har aldri så bra skjerm.  I vår digitale tidsalder med det nyste innen teknologi klarer vi aldri å gjenskape papirets egenskap. Tenk bare hvor håpløst det ville være å gå motsatt vei: Å vise papirets egenart på en PC-skjerm.

Digitale bilder vises på skjerm ved hjelp av lys bak skjermoverflaten. På papir er det lyset som reflekterer papiret som igjen gir øynene bilde. Derfor kan inntrykket fra et foto også fremstå noe ulikt med ulik lyskilde.

Lyset vi omgir oss med har skiftende fargetemperatur – disse fargetemperaturene måles i det vi kaller Kelvin. Et stearinlys har fargetemperatur som ligger på 2000 Kelvin, mens vanlig sollys har 5500 til 6000 Kelvin. Her i vår fotolabb bruker vi lysstoffrør i taket som tilsvarer dagslys (6500K) for å få et mer nøytralt miljø å vurdere papirbildene i. Vi forsøker også å nøytralisere fargerefleks fra vegger.

Vi ser at ulike papirtyper gir ulike inntrykk av et foto. Matt papir gir et annet inntrykk enn blankt papir. Lerret gir et tredje alternativ. Noen papir gir følelsen av dybde og eksklusivitet. Slik kan man fortsette – det finnes et stort antall papirtyper. Samtidig finnes det ulik kvalitet innbyrdes de ulike papirtypene.

FOTO ER LYS – derfor er det utrolig spennende å se hvordan lyset kan utarte seg på ulikt papir. Hvilket papir som egner seg best til de ulike lyssettingene er ofte gjenstand for interne diskusjoner her hos oss. Rundt lunsjbordet kan vi ha fruktbare diskusjoner om lys, etterbehandling og hvilket papir som egner seg til de ulike typer foto.

Med andre ord: Fotoprinting er blitt en integrert og viktig del av fotohverdagen.

I disse dager utvider vi lokalene her i studio med tanke på høykvalitets fotopapir. Vi vil vise våre kunder hvordan deres bilder oppfører seg på ulikt papir. Denne veiledningen vi aldri kunne gitt om vi ikke hadde kompetanse i eget hus.

Det er altså et nyttig samspill mellom det å fremkalle bilder selv og det å ta selve fotoet. Vi setter stolt vårt kvalitetsstempel på alle papirbilder som vi leverer fra oss.

Med tiden kommer vi tilbake med mer om fotoprint på vår blogg.