Haslien var på 1700-tallet en husmannsplass under Vister Vestre i Tune.
Gjennom skriftlige kilder – fra ekstraskatt, kirkebøker, folketellinger og kart – kan bosettingen på plassen følges tilbake til midten av 17. århundret. Før stedet fikk sitt senere navn Haslien, ble det i samtiden omtalt som Ejet, en vanlig betegnelse for husmannsplasser under en hovedgård.
I kartmaterialet lengre ned på siden er Haslien inntegnet med to boplass-enheter allerede i 1742. Plasseringen kan fremstå som noe forskjøvet mot elva sammenlignet med senere kart, noe som må forstås i lys av datidens begrensede kartografiske presisjon og omtrentlige målestokker. Den samme bebyggelsen gjenfinnes likevel konsekvent i flere påfølgende kart. Etter hvert som kartgrunnlaget blir mer nøyaktig, fremtrer også bebyggelsens faktiske beliggenhet tydeligere.
I Tuneboken av Ulf Grønndahl vises det videre til dokumenter fra 1773 der «den nordre Plasen i Eyet» omtales, og Haslien er også dokumentert i 1759 gjennom beskrivelsen av «Hasliebjerget» (1988. Tune D2: Gårdshistorie.)
Haslien som husmannsplass under Vister Vestre
Et sentralt holdepunkt er ekstraskatten fra 1762, der det tydelig fremgår at Vister Vestre hadde fast bosetning på plassen Ejet. Føringen viser flere hushold knyttet til samme plass, noe som er typisk for husmannsplasser under en hovedgård. Dette bekrefter at Ejet – mest på folkemunn Haslie – allerede på dette tidspunktet var etablert som husmannsbosetning.
Mot slutten av 1700-tallet bodde det to husmannsfamilier samtidig på Haslien. Dette blir senere bekreftet gjennom folketellingen 1801, som gir et samlet bilde av husholdene og viser hvordan bosettingen hadde utviklet seg over tid. I de skriftlige protokollene til tellingen ligger det også bevis for at begge hushold lå under Vestre Vister, omtalt som «plassen 1» og «plassen 2». De to familiene som nevnes i protokollen på Ejet er familien Niels Christophersen og familien Mads Olsen.
Det er trolig flere familier som har bodd på husmannsplassen gjennom fra- og tilflytning, og vi legger de inn her etter hvert som vi finner dokumentasjon.
Familien etter Niels Christophersen
Den ene familien på Haslien besto av Niels Christophersen (f. 1728), husmann med jord, og hans kone Ragnild Knudsdatter (f. 1747 – d. 25. feb. 1807). Begge hadde vært gift tidligere før de inngikk sitt ekteskap i Tune kirke 26. september 1793. Da var de allerede bosatt på Ejet.
I husholdet bodde også Ragnilds ugifte datter Ericha Olsdatter (f. 1781), fra hennes første ekteskap med Ole Rejersen. Ericha var voksen ved inngangen til 1800-tallet og har trolig deltatt i det daglige arbeidet på plassen. Senere ser det ut til at hun flyttet til Råde, der hun levde som ugift tjenestepike.
Ragnild hadde også en yngre datter, Maren Katrine, døpt i 1778, fra samme første ekteskap. Dette viser at Ragnild hadde tilknytning til området før hun kom til Haslien sammen med Niels.
Som husmann med jord hadde Niels rett til å dyrke et mindre jordstykke, mot arbeidsplikt og ytelser til hovedgården Vister Vestre. Familien representerer den eldre og mer etablerte generasjonen på Haslien.
Familien etter Mads Olsen
Den andre familien på Haslien var Mads Olsen (1766–1850) og hans kone Ragnild Tollefsdatter (f. 1768). Dette var deres første ekteskap, og familien befant seg i en tydelig etableringsfase.
De giftet seg i Tune Kirke 10. desember 1793 og fikk barna:
- Oliana Madsdatter (f. 1795 på Yven) døpt i Tune Kirke 1. november 1795.
- Tolf Madsen (f. 1798 på Ejet) døpt i Tune Kirke 18. mars 1798.
At barna er registrert født på ulike steder, kan tyde på at familien flyttet til Haslien i perioden mellom 1795 og 1798. Som husmann uten jord var Mads Olsen avhengig av arbeid for hovedgården og i nærområdet. Denne familien representerer den yngre generasjonen på plassen – med små barn og framtiden foran seg.
Husfar Mads ble døpt i Tune kirke 15.juni 1766. Hans foreldre het Ole Christophersen og Siri Madsdatter.
Ektefelle Ragnild Tollefsdatter ble døpt i Tune Kirke den 25. mars 1768. Hennes foreldre het Thorer Olsen og Kirsten Nielsdatter. (Skrivefeil på etternavn på Ragnhild: Tolfsdatter – Thorersdatter da far het Thorer – dette var vanlig feil på den tiden.)
Livet på Haslien
Livet på Haslien på 1700-tallet var nok preget av hardt arbeid, små økonomiske marginer og sterk avhengighet av hovedgården. Husmannsplassen var både hjem og arbeidssted, og når to familier bodde samtidig på samme plass, viser det hvordan ressursene ble utnyttet fullt ut.
Husmennene eide ikke jorden, men levde gjennom bruksrett, arbeidsavtaler og tradisjon. Samtidig var plasser som Haslien avgjørende for driften av gårder som Vister Vestre.
Kilder og videre arbeid
Bosettingen på Haslien er dokumentert i folketellingen 1801, som gir et tydelig bilde av husholdene ved inngangen til 1800-tallet og bekrefter en bosetting som allerede var etablert gjennom 1700-tallet.
Videre arbeid med kirkebøker, skifteprotokoller og andre arkivkilder kan gi sikrere kunnskap om:
- hvem som var født på Haslien
- hvor lenge de enkelte familiene bodde på plassen
- hvordan Haslien utviklet seg fra en anonym «Eje-plass» til et sted med eget navn
Det er også gjort funn som tyder på at andre familier kan ha bodd på Ejet tidligere, blant annet gjennom dåpsinnførsler fra 1781 av Helvig født på ejet. Dette peker mot en lengre og mer sammensatt bosettingshistorie enn det som foreløpig er fullt kartlagt.
(Notat: Helvigs foreldre Jørgen Pedersøn Ejet og Maria Helgesdatter i følge dåpsprotokollen. Faddere: Thore Olsen Ejet og Birthe Helgesdatter. Testes: Christen Helgesdatter, Lars Nilsen, Ragnhild Madsdatter.)