Min fødselshistorie i bilder

Jeg har lenge vært usikker på om jeg skal gjøre dette. Å dele fødselshistorien min er en ting, men å dele den i bilder har gjort at jeg må gå noen runder med meg selv…, det er ikke så gøy å vise bokstavelig talt den usminkede virkeligheten – så å dele bilder der jeg selv føler meg “litt mindre flatterende” – er ikke noe annet enn en utfordring. Skal, skal ikke? Så koker det ned til: Jeg er fotograf og jeg vil vise “begge sider av medaljen”. Jeg har delt så mye annet, bilder hvor makeup og posering har spilt roller for å få flatterende bilder, så nå skal jeg jammen dele motpolen også… Meg, svett, usminket i 100% ærlige bilder som viser alt fra intens smerte, utmattelse men også glede og ren lykke. Når jeg lå i badekaret, og smertene stod på som verst kom det noen gloser om at “dette er første og siste barnet”, men så fort det var pause innimellom riene så var utsagnene trukket tilbake. En fødsel er uten tvil det aller største vi noen sinne kommer til å oppleve. For en lykke, for en mestringsfølelse og ikke minst – for en stolthet! Jeg må bare dele… 

Jeg hadde planlagt at min samboer og mor skulle bli med på fødselen. Mamma skulle foto-dokumentere alt fra riene hjemme, pakking av det siste i sykehusbaggen til ankomst på sykehuset, meg i sykehus skjorte, oss smilende til kamera osv. Hun hadde også fått tittel som fødsel-doulan min, siden hun selv har mye erfaring selv når det kommer til fødsel. MEN som man vet er det ikke alt man rår over, lillegutt meldte sin ankomst 11 dager før termin – og i et sabla hastverk. Når det hele startet var mamma i Sverige på ferie, med hele 4 timers kjøretur til Fredrikstad Sykehus… Kom hun til å rekke det? Det startet klokken 0835 på morgenen den 22 juli. Jeg lå i senga og undret over om den intense følelsen var det som het en “rie”. Det varte i ett minutt – og jeg orket ikke vekke samboer for å være over-hysterisk over noe som kanskje gikk over. Og det var riktig, det gikk over – kom bare en liten rie.. Men jeg fikk en liten påminnelse om at sykehusbaggen måtte pakkes (jeg hadde jo dratt ting ut og inn i den baggen) og ikke minst leiligheten og klærne måtte vaskes. Jeg tenkte også at når jeg skal føde så skal jeg sørge for å få fikset både ettervekst, negler, vipper og ikke minst en fin falsk brunfarge til den store dagen. Hehe, ja – ung førstegangsfødende vettu.. 😉 Så jeg satte igang å rydde og smøre meg inn i selvbruning. Skulle være feiende flott til fødselen som var om 12 dager. 45 minutter etter påført selvbruning kom de første ordentlige riene. Klokken var 18.00. Jeg stilte meg spørsmål om jeg kanskje overdramatiserte ovenfor samboer og lillesøster som var på besøk, men når det begynte å komme jevnlig forstod jeg at “jammen har jeg lov til å reagere for dette er rier og de skal være smertefulle”. Husker jeg måtte sette meg i sengen og krype sammen i fosterstilling mens jeg pustet meg igjennom. Lillesøster lo fælt, og måtte snappe bilder (merk:snapshat), til min IKKE store begeistring. Vi lo sammen – jeg uffet meg – om hverandre.

Sykehus er noe jeg ikke er så glad i. Alt av sprøyter, blod og gørr er noe jeg vanligvis besvimer av. Ja, vi snakker, ta-en-blodprøve-og-besvimer-selv-om-man-har-tatt-på-barnebedøvelse-plaster. Der er jeg! Så naturligvis ville jeg drøye lengst mulig til vi dro til sykehuset, for dette kan jo gå over… (yeah right)! Jeg skjønte brått alvoret da jeg pakket og måtte stoppe i trappen for å legge meg ned under en rie. Det ble til å kaste seg inn i dusjen for å skylle av selvbruningen, rope på samboer og be han stille inn kamera på “den grønne knappen”(auto) for å ta bilder.

fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_01Siden mamma ikke var tilstedet ble det til at lillesøster og samboer måtte ta bilder, og de har ikke peil – for å si det sånn mildt (derav dette blury bildet ovenfor). Jeg startet å ta frem sminkebaggen og tenkte at jeg får i det minste sminke meg siden jeg ikke fikk freshet meg opp ellers. Etter et slurvete lag med foundation og maskara måtte jeg gi opp og kaste meg i bilen. Jeg følte der og da at sminke var det siste jeg burde prioritere – jeg kom til å måtte føde hjemme for denne babyen hadde det travelt! I bilen, med hastverk og smerte, valgte samboeren å kjøre gjennom et boligfelt som skulle være en snarvei.. …og jeg må si at jeg aldri, av alle de gangene jeg har kjørt der – lagt merke til alle de fartsdumplene! Det var helt sykt mange brått!! Vel fremme klokken 21.30 ankom vi sykehuset. Mens jeg stod der i gangen, lent over et høyt bord (?) ble samboer spurt om dette var vårt første barn. Ja, dette er vårt første barn, svarer han. “Ja, da er det bare å sette seg ned – for dette kan ta litt tid.” svarer dama som sitter i telefon. Må inrømme at jeg ble en smule irritert av følelsen på at de kanskje trodde jeg overdramatiserte smertene. Jeg var førstegangsfødende, og da var det bare å ta meg med en klype salt? Jeg hadde lyst til å uttrykke litt frustrasjon, men bestemte meg heller for å tie still og heller vise de feil. Dette skulle jeg klare! Etter å ha ventet en stund på undersøkelserommet, finner de ut at , joda jeg hadde vært flink og hadde intense rier.”Oi, du har 6 cm åpning og er godt over halveis. Nå får vi bare finne et rom til deg,  kjapt. Og du får ringe moren din, men jeg kan ikke love at hun rekker dette” sier jordmor som undersøker. Da var det for samboer å kaste seg på telefonen til mamma og be henne skynde seg til sykehuset. Fra denne tiden og frem til jeg lå i badekaret klokken 23.00 ble det litt blurry. Jeg husker jeg ble spurt om jeg ville ha epidural eller vann som beroligende. Valget falt da på å føde i vann, siden jeg har min store frykt for nåler. Selv om det kommer pressrier og trangen til å presse er sterk, vil jeg ikke gi etter før mamma kommer, nå er hun straks utenfor sykehuset etter en meget hjemreise fra ferien i Sverige.  Det var midt i vaktskifte av jordmødre og jeg ble introdusert til ei kjempe flink ei. Husker jeg kledde av meg og ble guidet inn på et koselig rom med badekar. Så endelig, kommer mamma, klart til å starte fotografering. Nå kan han komme. I dette lille rommet, med både mor, jordmor, barnelege, søster, samboer og noen til (under opplæring?), uten aircondition – midt på det varmeste i sommer, i et varmt badekar og uten annen form for smertelindring kom lillegutt til verden. Svetten rant og tårene trillet. Den 23. juli 2014, klokken 01.41.  Nedenfor kan dere se hendelseforløpet i bilder, med klokkeslett. Jeg har så og si ikke spart på noe når det kommer til bildene, så om du ikke liker fødselsbilder råder jeg deg til å la være å scrolle nedover 🙂 fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_02fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_03fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_04fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_05fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_06fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_07fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_08fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_09fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_10fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_11fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_12fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_13fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_14fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_15fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_16

Fotograf Marion Haslien @ Haslien fotografene  – www.haslien.no

Velkommen til verden Loan Emanuel

LOAN-EMANUEL-NYFØDT-GRAVID-BLOGG-2014-2015

Den 23. juli klokken 01.41 ble vi stolte foreldre til vår helt perfekte sønn Loan Emanuel  11 dager før termin og i et hastverk bestemte han seg for å komme ut. Lillegutt er 52 cm lang og veier 4035 gram – helt perfekt skapning. Vi kunne ikke vært mer stolte over å kalle han vår <3 En stor takk til jordmor som veiledet og gav oss en fin vannfødsel!

Vann i koppen er topp for kroppen

gravid-blogger-foto-magebilde-morsomt-funny-belly-mamagama

maternity tshirt from mamagama

Ingenting er diggere enn å våkne opp til solstråler som skinner inn i leiligheten. Idag skal jeg og badeballen ut å gjøre hagearbeid (eller se på andre fra stolen i skyggen – rett som det er). Pass på å smør kroppen rikelig, og drikk masse vann – selv om det blir flere toalettbesøk 😉 Vann er super for kroppen, og gir rikelig med fuktighet innenfra – noe som resulterer i gylden/fuktig hud! Lurer du på dette med solkrem og smøring når det kommer til graviditeten har hudpleier Silje Austnes skrevet litt informativt om dette på bloggen sin (klikk her for å komme til Silje). Nyt været!

Fine tegningen på veggen er det lillebror som står bak <3

Gravidfotografering uke 38 + vårt navnevalg

gravid-blogg-2014-2015-graviditet-gravidfoto-haslien-portrett-magebilde-maternity-photography-01gravid-blogg-2014-2015-graviditet-gravidfoto-haslien-portrett-magebilde-maternity-photography-02gravid-blogg-2014-2015-graviditet-gravidfoto-haslien-portrett-magebilde-maternity-photography-03gravid-blogg-2014-2015-graviditet-gravidfoto-haslien-portrett-magebilde-maternity-photography-04gravid-blogg-2014-2015-graviditet-gravidfoto-haslien-portrett-magebilde-maternity-photography-05Makeup fra Viva La Divas Nudie kolleksjon sommer 2014 – Ralp Laurent cardigan -undertøysett fra Primark

NÅ er det ikke lenge igjen! Tiden frem mot 3 august raser frem. Selv om det har gått fort, går det veeeldig sakte nå på slutten. Energinivået i hodet er på topp, men kroppen sier mye stopp om dagen. Dagene går med til vasking av babyklær, DIY prosjekter, fotografere magen, rydde  i leiligheten, sove og lage god mat. Bildene er tatt i vårt fotostudio, Haslien fotografene. Er du gravid må du sjekke ut mange flotte gravidfoto av andre kvinner på vår hjemmeside: www.GRAVIDFOTO.no ! Jeg har bare et lite kryss igjen på som gjenstår å fotografere lista mi, og det er gravid-akt fotografering med samboer. Syntes det er kjekt å ha noen rene, tidløse sorthvittbilder av meg og samboer også, – men det spørs det om jeg kommer til å ville dele digitalt. Resultatene av alle gravidbildene mine skal iallefall ende opp i et stort og flott album, med datoer for fotografering og personlig tekst. Det kommer til å bli så kost å se tilbake på i ettertid! <3 Husk å forevige magen deres damer – når den tid kommer, ellers vil du 99% sikkert angre!

Psst.. Jeg har tidligere delt tips til gravidfotografering på bloggen, og det kan du lese alt om ved å klikke HER! Mange nyttige tips til deg som går gravid og er på jakt etter en fotograf 🙂