Min fødselshistorie i bilder

Jeg har lenge vært usikker på om jeg skal gjøre dette. Å dele fødselshistorien min er en ting, men å dele den i bilder har gjort at jeg må gå noen runder med meg selv…, det er ikke så gøy å vise bokstavelig talt den usminkede virkeligheten – så å dele bilder der jeg selv føler meg “litt mindre flatterende” – er ikke noe annet enn en utfordring. Skal, skal ikke? Så koker det ned til: Jeg er fotograf og jeg vil vise “begge sider av medaljen”. Jeg har delt så mye annet, bilder hvor makeup og posering har spilt roller for å få flatterende bilder, så nå skal jeg jammen dele motpolen også… Meg, svett, usminket i 100% ærlige bilder som viser alt fra intens smerte, utmattelse men også glede og ren lykke. Når jeg lå i badekaret, og smertene stod på som verst kom det noen gloser om at “dette er første og siste barnet”, men så fort det var pause innimellom riene så var utsagnene trukket tilbake. En fødsel er uten tvil det aller største vi noen sinne kommer til å oppleve. For en lykke, for en mestringsfølelse og ikke minst – for en stolthet! Jeg må bare dele… 

Jeg hadde planlagt at min samboer og mor skulle bli med på fødselen. Mamma skulle foto-dokumentere alt fra riene hjemme, pakking av det siste i sykehusbaggen til ankomst på sykehuset, meg i sykehus skjorte, oss smilende til kamera osv. Hun hadde også fått tittel som fødsel-doulan min, siden hun selv har mye erfaring selv når det kommer til fødsel. MEN som man vet er det ikke alt man rår over, lillegutt meldte sin ankomst 11 dager før termin – og i et sabla hastverk. Når det hele startet var mamma i Sverige på ferie, med hele 4 timers kjøretur til Fredrikstad Sykehus… Kom hun til å rekke det? Det startet klokken 0835 på morgenen den 22 juli. Jeg lå i senga og undret over om den intense følelsen var det som het en “rie”. Det varte i ett minutt – og jeg orket ikke vekke samboer for å være over-hysterisk over noe som kanskje gikk over. Og det var riktig, det gikk over – kom bare en liten rie.. Men jeg fikk en liten påminnelse om at sykehusbaggen måtte pakkes (jeg hadde jo dratt ting ut og inn i den baggen) og ikke minst leiligheten og klærne måtte vaskes. Jeg tenkte også at når jeg skal føde så skal jeg sørge for å få fikset både ettervekst, negler, vipper og ikke minst en fin falsk brunfarge til den store dagen. Hehe, ja – ung førstegangsfødende vettu.. 😉 Så jeg satte igang å rydde og smøre meg inn i selvbruning. Skulle være feiende flott til fødselen som var om 12 dager. 45 minutter etter påført selvbruning kom de første ordentlige riene. Klokken var 18.00. Jeg stilte meg spørsmål om jeg kanskje overdramatiserte ovenfor samboer og lillesøster som var på besøk, men når det begynte å komme jevnlig forstod jeg at “jammen har jeg lov til å reagere for dette er rier og de skal være smertefulle”. Husker jeg måtte sette meg i sengen og krype sammen i fosterstilling mens jeg pustet meg igjennom. Lillesøster lo fælt, og måtte snappe bilder (merk:snapshat), til min IKKE store begeistring. Vi lo sammen – jeg uffet meg – om hverandre.

Sykehus er noe jeg ikke er så glad i. Alt av sprøyter, blod og gørr er noe jeg vanligvis besvimer av. Ja, vi snakker, ta-en-blodprøve-og-besvimer-selv-om-man-har-tatt-på-barnebedøvelse-plaster. Der er jeg! Så naturligvis ville jeg drøye lengst mulig til vi dro til sykehuset, for dette kan jo gå over… (yeah right)! Jeg skjønte brått alvoret da jeg pakket og måtte stoppe i trappen for å legge meg ned under en rie. Det ble til å kaste seg inn i dusjen for å skylle av selvbruningen, rope på samboer og be han stille inn kamera på “den grønne knappen”(auto) for å ta bilder.

fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_01Siden mamma ikke var tilstedet ble det til at lillesøster og samboer måtte ta bilder, og de har ikke peil – for å si det sånn mildt (derav dette blury bildet ovenfor). Jeg startet å ta frem sminkebaggen og tenkte at jeg får i det minste sminke meg siden jeg ikke fikk freshet meg opp ellers. Etter et slurvete lag med foundation og maskara måtte jeg gi opp og kaste meg i bilen. Jeg følte der og da at sminke var det siste jeg burde prioritere – jeg kom til å måtte føde hjemme for denne babyen hadde det travelt! I bilen, med hastverk og smerte, valgte samboeren å kjøre gjennom et boligfelt som skulle være en snarvei.. …og jeg må si at jeg aldri, av alle de gangene jeg har kjørt der – lagt merke til alle de fartsdumplene! Det var helt sykt mange brått!! Vel fremme klokken 21.30 ankom vi sykehuset. Mens jeg stod der i gangen, lent over et høyt bord (?) ble samboer spurt om dette var vårt første barn. Ja, dette er vårt første barn, svarer han. “Ja, da er det bare å sette seg ned – for dette kan ta litt tid.” svarer dama som sitter i telefon. Må inrømme at jeg ble en smule irritert av følelsen på at de kanskje trodde jeg overdramatiserte smertene. Jeg var førstegangsfødende, og da var det bare å ta meg med en klype salt? Jeg hadde lyst til å uttrykke litt frustrasjon, men bestemte meg heller for å tie still og heller vise de feil. Dette skulle jeg klare! Etter å ha ventet en stund på undersøkelserommet, finner de ut at , joda jeg hadde vært flink og hadde intense rier.”Oi, du har 6 cm åpning og er godt over halveis. Nå får vi bare finne et rom til deg,  kjapt. Og du får ringe moren din, men jeg kan ikke love at hun rekker dette” sier jordmor som undersøker. Da var det for samboer å kaste seg på telefonen til mamma og be henne skynde seg til sykehuset. Fra denne tiden og frem til jeg lå i badekaret klokken 23.00 ble det litt blurry. Jeg husker jeg ble spurt om jeg ville ha epidural eller vann som beroligende. Valget falt da på å føde i vann, siden jeg har min store frykt for nåler. Selv om det kommer pressrier og trangen til å presse er sterk, vil jeg ikke gi etter før mamma kommer, nå er hun straks utenfor sykehuset etter en meget hjemreise fra ferien i Sverige.  Det var midt i vaktskifte av jordmødre og jeg ble introdusert til ei kjempe flink ei. Husker jeg kledde av meg og ble guidet inn på et koselig rom med badekar. Så endelig, kommer mamma, klart til å starte fotografering. Nå kan han komme. I dette lille rommet, med både mor, jordmor, barnelege, søster, samboer og noen til (under opplæring?), uten aircondition – midt på det varmeste i sommer, i et varmt badekar og uten annen form for smertelindring kom lillegutt til verden. Svetten rant og tårene trillet. Den 23. juli 2014, klokken 01.41.  Nedenfor kan dere se hendelseforløpet i bilder, med klokkeslett. Jeg har så og si ikke spart på noe når det kommer til bildene, så om du ikke liker fødselsbilder råder jeg deg til å la være å scrolle nedover 🙂 fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_02fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_03fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_04fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_05fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_06fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_07fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_08fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_09fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_10fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_11fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_12fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_13fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_14fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_15fødsel-badekar-fredrikstad-birthno-loanemanuel-fødselshistorie_16

Fotograf Marion Haslien @ Haslien fotografene  – www.haslien.no

<3 GRAVIDSHOOT!

gravid-fotograf-pris-oslo-sarpsborg-moss-østfold-graviditet-magefotogravidfoto-haslien-gravid-fotograf-oslo-sarpsborg-magebilde-fargergravidfoto-oslo-sarpsborg-pris-gravid-fotograferinggravidfoto-prisgravidfotograf-gravidfoto-gravid-fotograf-haslien-magebildemagebilde-fotograf-prisgravidfotografering-priser-gravid-fotograf-magebilde Woho! #HASLIENFOTOGRAFENE har oppdatert gravid-hjemmesiden med masse nye bilder av vakre mum-to-be ! Nå ligger det faktisk rett under 100 (!!) stk bilder av vakre gravidmager vi har fotografert. Det er så utrolig mye variert man kan gjøre med gravidfotografering, så det er greit å finne noe som passer den stil man selv ønsker.. Som gravidfotograf vet jeg alle de unike og varierte mulighetene som finnes der ute..   ..noe som gjør at jeg nesten ikke klarer å velge stil til min egen gravidfotografering. Fargerike, lyse og duse bilder, utebilder, sorthvitt, tøffe, søte, kunstneriske.. Åååh, SÅ mye å velge mellom. Ta gjerne en kikk i galleriet vårt HER. For de som går inn med mobil, har siden dessverre en dårlig mobilvariant med kun et lite utvalg bilder. Om du vil se masse variert er det derfor lurt å gå inn via internett: www.GRAVIDFOTO.NO

Photoshoot med Nokia Lumia 1020

 

Dette må vel sies å være et litt spesielt oppdrag vi var med på sist uke 🙂 Nokia ønsket at vi skulle teste deres helt nye telefon Nokia Lumia 1020 som kommer på markedet senere denne uken. I den sammenheng ble vi invitert med til Holmenkollbakken for å teste kameraet… JEG skulle hoppe i bakken!!!. Hvilken opplevelse i dobbel forstand.

For det første ble det en nervepirrende opplevelse å sette utfor Holmenkollen – riktig nok hengende i en line som går ned hele bakken. Ikke noe for en med høydeskrekk nei…men jeg hoppet likevel!!!

Den andre store opplevelsen var å få testet den nye Nokia Lumia 1020. Telefonen har hele 41 megapiksler og en rekke kamerafunksjoner som får andre mobilkameraer til å blekne. Dette er telefonen som har fått meg til å forlate min Iphone som har vært min trofaste følgesvenn i flere år.

Som jeg har fortalt tidligere har jeg også testet Nokias Lumia 925, det var en god telefon, men det var blant annet litt klønete funksjoner i forhold til bruk i Instagram. Det gjorde at jeg valgte å beholde min Iphone.

Med den nye Lumia 1020 er det ikke lenger noen tvil – jeg vil heretter bruke denne. Like lett som på Iphone publiserer jeg bildene på Instagram. I tillegg tar jeg så vanvittig mye bedre bilder enn på Iphone. Endelig kan mine private foto også få bedre kvalitet.

I et gammelt ordtak heter det at skomakerens barn hadde de dårligste skoene – slik blir det mange ganger med oss fotografer også – vi orker ikke alltid å drasse med oss et stort speilreflekskamera på fritiden. Da blir det ofte bilder med et dårlig mobilkamera.

Vi kjøpte imidlertid  et dyrt kompaktkamera for to år siden for å gjøre det mer praktisk å få med seg kameraet – trodde vi – men da møtte vi på nye utfordringer: Man glemmer å ta det med seg etter kanskje ha lastet ut bilder eller etter at det står til oppladning. Dessuten blir det fortsatt en ekstragrei man må ha med seg… Sikkert mange som kjenner seg igjen  🙂

Telefonen har jeg derimot med over alt. Med den nye Nokia Lumia 1020 har jeg fått et bra kamera, som jeg i tillegg kan ringe med …he he.

I helgen testet vi mobilkameraet i studio vårt her i Sarpsborg på Madeleine. Disse bildene er IKKE tatt med studioblitser, men justert i Photoshop i etterkant, slik vi alltid gjør med alle våre foto som tas med f.eks et spelreflekskamera. (Justeres for lys, kontrast, sharpen, fargejustering og fjerning av eventuelle flekker.) Mobilens gode kamera åpner for at jeg nå gidder å ta meg bryderiet å laste inn mine mobilbilder for å både redigere og printe.  (Vi vil vise fotoprint fra kameraet senere.)

Selvsagt overgår ikke mobilkamera et speilreflekskamera, men det er et godt verktøy til mine hverdagsbilder. Og jeg vil si at det er genialt av Nokia å satse på en mobil med et så godt kamera nå i disse dager hvor bilder er mer aktuelt enn noen gang. Jeg er allerede forelsket i min gule kule mobil.

Jeg kommer til å utforske kameraet mer i dagene fremover og kommer tilbake med mer om telefonen. Og finner vi noe vi ikke liker med telefonen, så skal du og Nokia få vite om dette også!9-WP_20131006_22_19_26_Pro-close

8-WP_20131006_22_02_09_Pro10-WP_20131006_22_19_26_Pro7-WP_20131006_22_21_56_Pro6-WP_20131006_22_20_19_Pro5-WP_20131006_20_48_15_Pro
5-1WP_20131006_0284-WP_20131006_22_26_44_Pro3-WP_20131006_20_53_45_Pro2-WP_20131006_21_16_47_Pro-UT1-WP_20131006_20_35_52_ProDe bildene med blått lys er fra LED lys vi har i glassbroen og trappen  i vårt fotostudio. Modell : madeleine p. // makeup : christine sørby // photo : jeanett haslien

Gravid?

Haslien fotografene <3 gravidfotografering!

 Som sikkert noen av dere har fått med dere, driver jeg og mor fotograf-virksomheten “Haslien fotografene”. Jeg er en fotograf som liker å utforske forskjellige stiler og typer. Er man en kreativ sjel – må man alltid prøve noe nytt. Det finnes så utrolig mange forskjellige typer fotografer, alt fra presse til fashionphotography, kunsfoto og vanlig s

tudiofotograf for privatmarkedet. Selv om vi tar på oss oppdrag innen presse og mote er “Haslien fotografene” hovedsaklig et fotostudio for privat-markedet. Vi tilbyr alt innen konfirmantbilder, bryllupsfotografering, nyfødtbilder, babyfoto, familiebilder, russefoto, gravidfotografering, akt, boudoir fotografering ++.

Til de forskjellige fotosjangrene har vi ulike hjemmeside-gallerier, disse har vi linket til via vår hovedside: www.haslien.no (se foto nedenfor).

Nå har vi fått oppdatert vår gravidside med nye foto! Klikk her for å komme direkte til gravidnettsiden.

Psst. Vi finnes på FB også , klikk her dersom du ønsker å følge oss!