I går hadde vi besøk av Tune historielag, som kom hit for å høre historien om stedet der vi bor og arbeider.
Lokalhistoriker Per Lundh har gjennom flere år arbeidet med historien til gården Haslien, og det var han som holdt kveldens hovedinnlegg om den eldre historien på stedet.
Min mann Raymond innledet kvelden med å fortelle litt om Haslien Fotografene og om den nyere historien til bebyggelsen her.
Han fortalte blant annet at Haslien Fotografene ikke er et navn vi har funnet på til bedriften. Haslien er navnet på stedet vi kommer fra, bor på og arbeider på. Da jeg startet fotobedriften her i 2003, var det derfor naturlig at også bedriften fikk navnet Haslien.
Og egentlig er det ganske naturlig at nettopp en fotografbedrift har et nært forhold til historie. For fotografi og historie hører på mange måter tett sammen.
Raymond fortalte:
«I eldre tid var portrettmalerier i stor grad forbeholdt de få, men med fotografiet ble portrettet tilgjengelig for langt flere. Allerede fra 1860-årene ble fotograferte portretter stadig vanligere, og utover 1870-tallet etablerte faste fotoatelierer seg i de fleste norske byer.»
Fotografiet ga vanlige mennesker en helt ny mulighet til å bevare bilder av seg selv og familien.
«En av grunnene til at mennesker alltid har ønsket seg bilder, er nettopp ønsket om å bevare noe. Vi fotograferer når noen blir født, når de konfirmeres og gifter seg, når familier samles – ved de store hendelsene i livet, men også i hverdagen.»
Det er egentlig mye av det samme vi arbeider med i dag.
Vi fotograferer mennesker slik de er nå, men bildene får ofte en helt annen verdi med årene. Et familiebilde som i dag er et portrett på veggen, kan om 50 eller 100 år være en del av en families historie.
Som Raymond sa:
«Et bilde dokumenterer ikke bare hvordan et menneske så ut. Det forteller også at dette mennesket var her – på dette stedet, på dette tidspunktet.»
Og mennesker er igjen knyttet til steder. Til huset de bodde i, gården de kom fra, veiene de gikk på, arbeidsplassen, bygda og landskapet rundt dem.
«Derfor synes vi i Haslien Fotografene at fotografi og lokalhistorie egentlig ligger ganske nær hverandre. Vi arbeider med å bevare bilder av mennesker i dag, mens historielaget arbeider med å ta vare på fortellingene om menneskene og stedene som var her før oss.»
Det er også noe av grunnen til at vi synes det er viktig å støtte arbeidet Tune historielag gjør.
Haslien Fotografene har vært annonsør i historielagets eget blad Tuneruner i rundt 20 år, og derfor var det ekstra hyggelig denne gangen å kunne bidra på en litt annen måte – ved å åpne dørene til fotostudioet og ønske historielaget velkommen hit.
Vi hadde egentlig håpet å kunne samle oss ute i hagen denne kvelden. Slik gikk det ikke, for regnet høljet ned. Dermed ble fotostudioet ommøblert for anledningen, og fungerte i stedet som foredragssal.
Det passet kanskje egentlig ganske godt.
For her satt vi i et rom som vanligvis brukes til å skape bilder for framtiden, og lyttet til historien om menneskene som hadde levd på stedet før oss.
Historien om Haslien
Foredraget Per Lundh holdt om Hasliens eldre historie, vil vi etter hvert presentere mer av på nettsidene våre om stedet Haslien.
Her ønsker vi å samle både historien om gården, menneskene som har bodd her, gamle bilder, kart og fortellinger om området rundt oss.
Raymond har også skrevet mer om hvordan vi ser for oss at Haslien Fotografene kan bidra til å gjøre flere oppmerksomme på denne delen av Sarpsborg – et område med både lokalhistorie, gamle ferdselsveier, skog og Glomma like i nærheten.
Sarpsborg kommune ønsker selv at flere skal oppdage områdene langs Glomma til tur og rekreasjon, og vi synes det er spennende å se hvordan vårt eget sted kan inngå i denne sammenhengen.