På mange måter kan Ecuador minne om hvordan Norge var på 1950–70-tallet, med enklere materiell standard, men også med et sterkere fellesskap og en nærhet til håndverk og natur.
Vi lovet å komme tilbake med noen inntrykk fra turen til Ecuador, landet som vi nylig besøkte da Marion deltok i World Photographic Cup (WPC) og mottok bronse for bildet «Floating». Du kan lese mer om selve konkurransen her.
Ecuador har rundt 18 millioner innbyggere, og hovedstaden Quito ligger høyt oppe i Andesfjellene – over 2800 meter over havet. Det var hit vi reiste i forbindelse med WPC, og vi bodde på Hilton Colon Hotel.
Vi tenkte ikke stort over høyden før vi hoppet på tredemølla på hotellet første morgen. Samme maskin som hjemme, samme tempo – men etter noen minutter var vi andpustne som maratonløpere. Høydetrening? Ja takk, men helst med advarsel først! En lærdom vi tar med oss videre. 🙂
Et land av kontraster
Ecuador er et lite, men mangfoldig land på vestkysten av Sør-Amerika. Det strekker seg fra Stillehavskysten via Andesfjellene til Amazonas-regnskogen. Landet rommer alt fra vulkaner og høylandsbyer til tropisk jungel – og ikke minst Galápagosøyene, verdenskjent for sitt unike dyreliv. Reiser man østover fra Quito med bil, når man jungelen etter 5–6 timer. Kjører man vestover, kommer man etter noen timer til små kystbyer.
Kulturen i Ecuador er en rik blanding av urfolkstradisjoner, spansk kolonihistorie og moderne latinamerikansk livsstil. Mange lever fortsatt av jordbruk, men landet har også oljeindustri, turisme og voksende bysamfunn.
Navnet Ecuador betyr rett og slett «ekvator», og landet ligger faktisk på ekvator – noe som gir det både mildt klima i høylandet og tropisk varme i lavlandet.
Et tidssprang
Vår reise varte i en uke, og vi valgte å holde oss i hovedsak rundt Quito. Vi deltok på en sosial tur i regi av WPC, som tok oss med til kjente turistmål i og rundt byen. I tillegg hadde vi planlagt en egen tur til rosefarmen Rosadex i byen Cayambe, ca. 50 kilometer fra Quito. Mer om dette besøket kommer i et eget innlegg.
Ecuador er et land med sterke kontraster og en befolkning som står i spenn mellom fortid og fremtid. Du ser fortsatt levende spor av «gamledager» i livsstil og infrastruktur, samtidig som mobiltelefoner, internett og moderne bygninger er like tilstedeværende.
Et eksempel på det moderne er Metro de Quito – byens splitter nye undergrunnsbane, som åpnet for 15 måneder siden. Det er en milepæl i byens utvikling og et viktig steg i retning av bedre infrastruktur og sosial mobilitet.
Som nevnt tidligere minner levesettet i Ecuador oss mye om Norge på 70-tallet: biler som forurenser, motorsyklister uten hjelmer, og hele familier på én scooter. Vi spøkte med at 70 % av bilene ville blitt avskiltet i en EU-kontroll.
En sterk kultur for fellesskap
Reisen til Ecuador ble et slags tidssprang på det materielle planet – men vi opplevde også verdier vi kanskje har mistet litt av i dagens moderne samfunn. Det er tydelig at folk bryr seg om hverandre i Ecuador, noe vi forteller mer om litt lenger ned i saken.
Troen står sentralt i mange menneskers liv både ute i Europa og vi verden for øvrig, i motsetning til det sekulære Norge. Så når vi er ute å reiser besøker vi nettopp kirker for å hente inspirasjon – for vanlige folks liv handler mye om tro. Vi har tidligere skrevet om besøk i Sacré-Cœur Basilica og Notre Dame i Paris før den brant. Notre-Damekatedralen i Strasbourg og konsert i St. Stefans Basilika i Budapest i Ungarn, for å nevne noen kirker.
Kirkene i Ecuador – og spesielt i Quito – er ikke bare steder for bønn, men også sosiale og kulturelle møteplasser. Mange kirker er åpne store deler av dagen, og folk kommer innom for stillhet, lystenning eller bønn – også midt i hverdagens travelhet. Dette var noe vi fikk se selv.
Vi så mye fattigdom, særlig blant tiggere i byene, mange av dem flyktninger fra Venezuela og Colombia. Likevel ble de behandlet med respekt. På restauranter delte folk villig med seg av både penger og mat. En restaurant ga for eksempel restemat til fattige. Selv byens løshunder var i god form – vi fikk høre at det var «byens felles hunder».
Vi så folk som trøstet hverandre og som fysisk holdt rundt dem som hadde det vanskelig. Etter reisen har vi fått bekreftet at ecuadoriansk kultur legger stor vekt på fellesskap og omsorg – ikke bare innen familien, men også i nabolaget.
Flere generasjoner bor ofte sammen, noe som skaper naturlig nærhet og ansvar. Landet har vært gjennom jordskjelv, politisk uro og økonomiske kriser – alt dette har styrket evnen til å stå sammen.
Vi opplevde ekte gjestfrihet og en oppriktig nysgjerrighet. Det er vanlig å hilse og slå av en prat – også med fremmede. I fjellområdene, som Quito, er det fortsatt tydelig innflytelse fra urfolkstradisjoner som bygger på prinsippet «ayni» – gjensidig hjelp og samarbeid. Dette sitter dypt i kulturen.
Skyggesiden: kriminalitet og gjengvirksomhet
I Quito sentrum, spesielt det historiske kvarteret, er en fargerik og livlig plass, og her finner man gatehandel med kunsthåndverk, lokal sjokolade og masse liv og røre. Det å gå rundt i Quito sentrum er en sensorisk reise – du kjenner lukten av fersk sjokolade og nyristet kaffe, ser fargerike tepper og håndlagde masker, hører panfløyter og folkemusikk.
Men Ecuador er ikke bare postkortvakkert. Landet topper statistikken over drap og kriminalitet i Sør-Amerika. Vi fikk flere advarsler om å passe på mobiltelefoner og vesker. Smykker ble vi bedt om å legge igjen på hotellet før vi gikk ut i gatene.
Ecuador ligger strategisk til mellom Colombia og Peru – to av verdens største produsenter av kokain. Meksikanske karteller samarbeider med lokale gjenger for å frakte narkotika ut via Stillehavskysten.
Korrupsjon, svake institusjoner og fengsler styrt av gjenger gjør landet sårbart. Høy arbeidsledighet, særlig blant unge, gjør det lett å rekruttere nye medlemmer. Vold, utpressing og drap har økt, spesielt i byer som Guayaquil og Esmeraldas ved kysten.
Quito var noe tryggere, og forholdsregler som å skjule verdisaker gjelder jo ellers som i storbyer verden over.
Til tross for utfordringene kunne vi faktisk tenke oss å reise tilbake. Ecuador har en eksotisk og kontrastfylt land – og det er mye mer å oppdage.
Alle bilder i saken er tatt med mobilkamera!
Vi har egne gratis nyhetsbrev for private og yrkesutøvende studiofotografer som vil følge med på hva vi jobber med. Gå hit for å melde deg på.