Midt i det harde åpner jorden seg. Et spinkelt strå finner en sprekk og stiger mot lyset. Det som synes svakt, bærer en kraft som ikke lar seg stanse. I en urolig verden taler veksten lavmælt om håp — om livet som igjen og igjen finner sin vei.
Bildet over tok min mann i 2016. Med mobiltelefonen. I en veikant.
Et slikt syn vi nesten ikke legger merke til.
Likevel har dette bildet fulgt oss. Kanskje fordi det rommer noe grunnleggende: Det som lett kan knekkes mellom fingrene, kan samtidig bryte gjennom asfaltens tyngde.
LES OGSÅ: Kraften i blomster.
Når jeg ser på det i dag, taler det sterkere enn før.
Når verden endrer seg
Verden har forandret seg siden den gang. Vi har levd gjennom en pandemi. Uroen i verden er kommet nærmere. Det gjør noe med oss. Jeg merker hvordan vi søker det som er levende og sant. Det som gir ro. Det som gir håp.
Tanken bak arbeidet vårt
Vi arbeider med blomster fordi vi opplever at det levende berører mennesket. I møte med uro søker vi det som gir ro, nærhet og mening. Blomstene tilfører bildene våre liv, sårbarhet og håp — og springer ut av en tradisjon på Haslien, der menneskers liv og vekst har vært dokumentert gjennom generasjoner.
Jeg opplever også at mange igjen ønsker det personlige nær seg — portretter av egne mennesker på veggene, minner som gir rommet varme og trygghet. Når verden utenfor oppleves urolig, søker vi det nære. Det som forteller hvem vi er og hvor vi hører til.
Lange linjer på Haslien
For oss handler dette også om lange linjer. På Haslien har liv blitt levd og dokumentert gjennom generasjoner, og ønsket om å bevare menneskers historie i bilder står i en tradisjon som strekker seg mer enn 120 år tilbake. Også dyrkingen av jorden og omsorgen for vekstene har vært en del av livet her — blomster og planter som har fulgt menneskene gjennom tidene, slik de fortsatt gjør.
Kanskje er det derfor jeg også opplever blomster som så betydningsfulle.
Hvorfor blomster
Du som har fulgt oss lenge husker kanskje at vi allerede i 2015 fortalte at blomster skulle bli en del av bildene våre. Det var ikke en trend eller en stilretning vi ønsket å følge. Det var en erkjennelse av hva blomster gjør med et bilde — og med oss som mennesker.
Blomster tilfører en organisk mykhet. En sårbarhet. En poetisk stillhet.
De løfter det menneskelige uttrykket.
Gjennom hele kunsthistorien har blomster vært brukt som bærere av mening — som symboler på liv, skjønnhet, forgjengelighet og håp. Jeg opplever at de fortsatt taler til oss på samme måte.
Levende blomster
Hos oss er blomstene levende. De er ikke dekor alene, men en del av rommet rundt mennesket. De kan stå i en vase, være en krans eller omgi den som fotograferes. Blomstene forsterker det menneskelige uttrykket — som en emosjonell resonans som løfter frem lengsel, styrke, sårbarhet og indre ro.
Gjennom sommer og høst henter vi de fleste blomstene fra vår egen hage. Vi sår dem, følger dem, venter på dem. Resten av året henter vi blomster fra dyrkere vi har tillit til.
LES OGSÅ OM VÅRT BESØK PÅ ROSEFARM I EQUADOR.
Hver blomst er forskjellig. Ingen er identiske. Den naturlige variasjonen gjør også hvert bilde unikt — levende, aldri statisk.
I år arbeider vi også mer med blomster som dufter. Duft bærer minner. Den kan føre oss tilbake til en sommerdag, til noe trygt og nært. Vi ønsker at møtet med oss skal være sanselig — ikke bare visuelt, men helhetlig.
Hagen gjennom året
Forberedelsene til årets sesong er allerede i gang. I kjelleren står kasser med dahlia-knoller som snart skal vekkes til liv. Tre hager skal igjen fylles med blomstring gjennom sesongen. Tulipanene som ble satt i jorden i høst vil gi oss blomster fra april. Deretter følger ranunkler, liljer og peoner. Dahliaene kommer senere og fyller hagen med farger helt frem til frosten.
I hagen følger vi naturens rytme. Hver blomst har sin tid. Ett bed kan romme flere liv i løpet av en sesong. Når noe visner, gir det plass til nytt.
Slik er også livet.
Et sted for ro
Hagen er vårt arbeidsrom, men også vårt hvilested. Et sted for sanking, men også for stillhet. Vi ønsker at de som besøker oss skal oppleve denne roen — og kjenne noe av den livskraften som finnes der.
(Saken fortsetter under bildene)
Livets vilje
For i en tid preget av uro vender jeg stadig tilbake til dette bildet.
Et spinkelt strå som bryter gjennom asfaltens tyngde.
Det skjøre som bærer styrke.
Det stille som overvinner det harde.
Kanskje er det dette blomstene lærer oss.
At livet ikke lar seg stanse.
At lyset alltid finnes et sted.
At en ny vår allerede lever i det som ennå er usynlig.
NB! Vi har egne gratis nyhetsbrev for private og yrkesutøvende studiofotografer som vil følge med på hva vi jobber med. Gå hit for å melde deg på.