Hva betyr det egentlig å delta i en internasjonal fotokonkurranse som World Photographic Cup – faglig, personlig og profesjonelt?

Jeg har blitt spurt om jeg kunne dele mine erfaringer fra deltakelsen i World Photographic Cup (WPC). Tanken var først å svare privat. Men etter hvert som svaret vokste i omfang, ble det tydelig at dette kanskje er erfaringer flere kan ha nytte av. Derfor gjør jeg svaret om til et blogginnlegg, med litt mer omfang.

Det er sannsynligvis mange spørsmål i omløp blant deltakerne nå. En del informasjon vil komme direkte fra WPC i dagene og ukene fremover. Så vidt jeg har forstått, er det først når WPC har pekt ut hvem som er best blant deltakerne fra hvert land, at mer konkret informasjon blir kjent. Dette skjer 1. januar dersom vi skal tro hjemmesiden deres.

Det betyr også at én av fotografene på hvert landslag allerede i januar kan titulere seg som beste fotograf blant sine landsmenn – gjennom det som kalles Best of Nation.

Hva betyr «Best of Nation» i World Photographic Cup?

«Best of Nation» innebærer at hvert land får vite hvilken fotograf som har oppnådd høyest plassering i konkurransen. Det er viktig å være klar over at WPC ikke offentliggjør hvilken totalplassering du har – bare at du er best fra din nasjon.

I teorien kan det altså bety at du for eksempel ligger på en 6.-plass totalt, men likevel er høyest rangert blant fotografene fra ditt land. For mitt vedkommende ble jeg «Best of Nation» i 2025 med en bronsemedalje, blant de 27 fotografene som representerte sine respektive landslag det året.

Selve plasseringen blir imidlertid ikke røpet før finaledagen. Det gir naturligvis en god følelse å få «Best of Nation», men det er også verdt å understreke dette: selv om du ikke blir den som får denne tittelen fra ditt land, betyr ikke det at du ikke kan gjøre det svært godt totalt i konkurransen.

Her finnes det klare paralleller til Landskonkurransen i Norges Fotografforbund. Flere kan få gull i ulike kategorier, og derfor teller også poengsummen bak medaljen. Den med høyest poeng på sin gullmedalje, innen sin nasjon, blir «Best of Nation». Det gir rom for nyanser – og for at flere kan lykkes samtidig.

World Photographic Cup handler ikke bare om individuelle prestasjoner, men også om helhetlig laginnsats. Det landslaget som gjør det best sammenlagt i finalen på Island, vinner selve cupen. I 2025 gikk denne seieren til USA som dermed ble beste landslag for femte gang. (bildet øverst)

Reise, opphold og økonomi ved deltakelse i WPC

Reise- og hotellinformasjon vil du få direkte fra WPC. I vårt tilfelle hadde arrangøren lagt opp til at alle deltakerne bodde på samme hotell, hvor de hadde forhandlet frem en gunstig pris. Det fungerte svært godt, både praktisk og sosialt.

Når det gjelder økonomisk støtte, har praksisen variert noe fra år til år. Historisk har ofte landslagskapteinen blitt sponset av sitt nasjonale forbund, men dette er ikke konsekvent. I 2025 ble for eksempel ikke den norske kapteinen sponset av Norges Fotografforbund (NFF).

Jeg fikk informasjon om at jeg kunne søke NFF om reisestøtte. Det gjorde jeg, og fikk innvilget 10 000 kroner. Det dekket deler av utgiftene, men ikke alt. Flyreisen til Quito kostet rundt 15 000 kroner, og hotell for én uke kom på omtrent 11 000 kroner.

Hvordan NFF vurderer støtte, handler nok både om reisens lengde, totale kostnader og forbundets økonomi det aktuelle året. Det gjøres skjønnsmessige vurderinger, noe som er fullt forståelig – NFF er et forbund med mange viktige oppgaver og begrensede midler.

Kanskje er dette også noe vi fotografer kunne diskutert videre: om det på sikt finnes modeller for felles støtte til både deltakere og kaptein.

« Kanskje dette er noe vi fotografer kunne diskutert videre: om det på sikt finnes modeller for felles støtte til både deltakere og kaptein.

Min mann, som ikke er fotograf, var med på reisen og dekket hele oppholdet selv. Han ble tatt godt imot av arrangøren og fikk delta på det meste av programmet, men altså på egen regning.

Sosiale arrangementer og faglig fellesskap

Jeg vet ikke hvordan det sosiale programmet blir lagt opp på Island i 2026, men i Quito var det både galla-middag og en heldagsutflukt. Festmiddagen i forbindelse med premieutdelingen kostet rundt 1 300 kroner per deltaker. I tillegg arrangerte de en fellestur til ulike severdigheter i Quito, til en pris på ca. 1 000 kroner, inkludert mat.

Den sosiale turen vil jeg absolutt anbefale å delta på – hvor man blir med på severdigheter. På en slik rundtur er det en sjelden og verdifull anledning til å bli bedre kjent med andre fotografer fra hele verden – både faglig og menneskelig. Slike møter gir ofte like mye som selve konkurransen.

Helhetsinntrykk av World Photographic Cup 2025

Helhetsinntrykket fra WPC 2025 i Quito er svært positivt. De lokale arrangørene hadde lagt ned et betydelig arbeid i forkant. Det var god pressedekning internasjonalt, nasjonalt, og arrangementet var godt synlig i bybildet. World Photographic Cup satte faktisk sitt preg på Quito de dagene konkurransen pågikk.

Jeg hørte flere omtale dette som et av de beste WPC-arrangementene som har vært gjennomført. Samtidig vil slike opplevelser naturligvis variere fra sted til sted. Island er et lite land, og jeg vil tro det også der vil være stor stolthet knyttet til å være vertskap for et slikt arrangement.

Et tips: Når man først reiser så langt, er det også mulig – og etter min mening klokt – å legge til rette for egne faglige opplevelser utenfor det offisielle programmet. Vi benyttet anledningen til å besøke en rosefarm på egen hånd. Ecuador er kjent for sine roser og regnes som en av verdens ledende produsenter.

For oss, som bruker mye blomster i portrettfotografering, ble dette en verdifull faglig utvidelse. Det ga oss ny kunnskap om blomster som materiale – kunnskap vi tar med oss direkte inn i det fotografiske arbeidet i studio.

Kanskje gir reisen også rom for egne faglige valg – tilpasset din måte å jobbe på.

Når konkurranser løfter både individ og fag

I en tid der fotograf ikke er en beskyttet faglig tittel, og der hvem som helst i praksis kan kalle seg fotograf, får slike konkurranser en særlig betydning. Internasjonale fotokonkurranser som World Photographic Cup fungerer ikke bare som prestisjearenaer, men også som faglig dokumentasjon. (Her kan du se hvordan vi dokumenterer våre utmerkelser.)

De synliggjør at fotografi er et håndverk og et fag som kan vurderes, diskuteres og måles på tvers av landegrenser. Deltakelse – og ikke minst plassering – blir en form for ekstern faglig anerkjennelse som er etterprøvbar og uavhengig av egen markedsføring.

For oss i Haslien Fotografene handler derfor ikke WPC bare om konkurranse i snever forstand, men om å bidra til å løfte fotofaget som profesjon. Det gir tyngde, ikke bare til den enkelte fotograf, men til hele yrkesgruppen – i en tid der visuell produksjon er mer tilgjengelig enn noensinne, mens faglighet og håndverk ikke alltid følger med.

Mitt råd til deg som finalist i World Photographic Cup

Jeg ville reist til Island, som er arrangørland for World Photographic Cup i 2026.

Det er en opplevelse å delta i World Photographic Cup. Det gir faglig påfyll, nye perspektiver, møter med kolleger fra hele verden – og ikke minst en tydeligere dokumentasjon av eget arbeid.

World Photographic Cup er én av flere internasjonale fotokonkurranser, men har et format som gir den særskilt autoritet. I en tidligere artikkel har vi gått grundigere inn i hvordan vi vurderer konkurransens faglige tyngde og relevans. Les artikkelen her.

Å få representere sitt land i en internasjonal konkurranse av dette formatet er en ære. Og det er en erfaring som sitter igjen lenge etter at premieutdelingen er over.

Artikkelen er skrevet som redaksjonelt innhold, uten kommersielle bindinger eller motytelser. Haslien Fotografene har en selvstendig redaksjonell linje, der faglighet, erfaring og etterprøvbarhet står i sentrum. Les mer om vår redaksjonelle praksis her.

Vi har egne gratis nyhetsbrev for private og yrkesutøvende studiofotografer som vil følge med på hva vi jobber med. Gå hit for å melde deg på.