Nylig ble det etablert et nytt tverrfaglig fargenettverk i Norge. Et nettverk bestående av forskere som er langt over gjennomsnittet opptatt av farger. I samband med etableringen ble det holdt ”brainstorming” på Kunsthøgskolen i Oslo.
Vi fikk tips om nettverksetableringen og møtte nysgjerrige opp på det som i ettertid må kunne defineres som en festdag for alle som er opptatt av farger. Vi håper flere fotografkolleger slår følge – for dette var så interessant at vi tok medlemskap i nettverket.
Blant de som holdt innlegg var forsker Lars Sivik, som i sin tid var med på å utarbeide Natural Colour System (NCS). Forskeren og psykologen som er hyllet av “farge-nerder” over hele verden delte sin erfaringer om menneskets fargeopplevelse. Han viste hvor vanskelig det er å sette farger inn i et målbart system.
Fra Høgskolen i Gjøvik deltok blant annet Peter Nussbaum som arbeider med Color imaging, fargelære, fargemåling, digital bildegjengivelse, fargebehandling og bildekvalitet. Han fikk i oppdrag å svare på spørsmålet: ”Kan man styre fargene?” Forskeren lot like godt konklusjonen lyde innledningsvis i sitt innlegg: NEI.
Han berørte kompleksiteten i freden fra foto til trykk (Der fotoet gjenskapes utenfor fotografens hånd). Hvor ofte har vi ikke revet oss i håret over elendig gjengivelse av farger på fotoprint? Han avsluttet sin sekvens med å si; “man kan prøve å kontrollere fargene til en hvis grad.”
Professor i arkitektur, Barbara Matusiak, fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim, eksponerte spørsmålet; Kan lys og farge skilles? Hun illustrerte blant annet hvordan lyset påvirker vår opplevelse av farge. Vi vil også nevne Mette L’orange som snakket om fargen mellom kunst og arkitektur. Sistnevnte er professor i form, farge og rom. Hun arbeider både ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo. “Farge er ikke teori”, sa hun.
Fargedesigner Tale Henningsen holdt et glimrende miniforedrag om hva som skaper fargetrender. Fra Høgskolen i Buskerud kom Rigmor Baraas, professor i optometri og synsvitenskap. Hun viste hvordan fargereseptorene i menneskeøyet virket og at gjenkjennelsen av en enkelt farge kan være høyst subjektiv.
Det er nettopp summen av de ulike fagmiljøene som gjorde ”fargedagen” ved Kunsthøyskolen så interessant. De ulike forskermiljøene fikk frem de mange spennende utfordringene man møter når man arbeider med farge. Vi vil aldri komme helt til bunns i de mange spørsmålene rundt farger. Bare kombinasjonen farge, materialvalg, komposisjoner og presentasjoner gir oss uendelige varianter som stadig gir oss nye opplevelser. Det er med andre ord uendelige muligheter til kunstnerisk utfoldelse.
Ofte får vi som fotografer svar på våre spørsmål om farge fra de samme som selger oss programvare, fargeprintere, skjermer, blekk og papir. De kommersielle kreftene har som kjent en agenda – å få oss til å bruke deres produkter med de muligheter og begrensninger som finnes. Derfor synes vi det er interessant å få belyst de mange fargespørsmål fra et nøytralt kompetent miljø som ikke har en slik agenda. Her fikk vi altså igjen bekreftet at fargestyring og fargestandarder ligger et godt stykke inn i fremtiden….og om vi noen gang kommer helt dit.
Ferden fra kamera til print har flere ledd som byr på utfordringer. Det samme gjelder bilder vi publiserer på nett – her er det nærmest farge-anarki fordi skjermene i de tusen hjem er så ulike i å gjengi farger. Kanskje er det nettopp innenfor skjermutviklingen vi vil se de store fremskrittene, men på en annen side er en skjerm ganske begrensende i seg selv når det gjelder presentasjon. En skjerm kan for eksempel aldri erstatte papirets fantastiske egenskap til å spille med farger.
Ikke bare er vi fotografer blitt stadig mer like i uttrykksformen med internett (fordi det er så enkelt å kikker på hverandre), vi er også like i presentasjonen av våre foto ved hjelp av skjermvisning. Som vi skrev her på bloggen i januar vil fotostiler stadig være i endring nettopp fordi folk flest ikke lenger lar seg begeistre. Ikke får vi bare nye former for bildeopptak, men også nye måter å presentere foto. Trolig vil vi se en revolusjon bare innenfor bildepresentasjon. Vi ser stadig flere tilbydere på markedet innenfor papirpint og de første tredimensjonale fotoprinterne er kommet på markedet. Det åpner igjen for større variasjon og særpreg.
Det var sikkert flere som så intervjuet med artistene i Röyksopp i TV-programmet Skavland på NRK nylig. Guttene som spiller elektronisk musikk snakket om den elektroniske utviklingen innenfor musikk. I dag kan “alle” med litt datakraft lage elektronisk musikk fordi man enkelt kan sitte på gutterommet og komponere. Men som de sa; musikken blir så veldig lik når alle bruker det samme utstyret. Man må derfor grave dypere for å få særegenhet. Gutta i Röyksopp fortalte at de blant annet lettet på restriksjonene i forhold til å bruke vokal – som for eksempel Susanne Sundfør med sin særpregede stemme som synger med Röyksopp.
Når det gjelder musikken, så kan den fint avspilles på nett, slik vi kan med et foto. Likevel er vel de fleste enig i at en livekonsert stiller i særklasse dersom man står overfor gode liveband. Når det gjelder foto og bildekunst er man i enda større grad avhengig av å se kunsten fra kunstnerens hånd. Nettopp fordi farger ikke lar seg styre.
Her hos Haslien Fotografene ser vi på foto til internett og digitale skjermvisning som kopier av de fysiske produktene. Det er selve produktet, altså det fysiske fotoproduktet, som det legges ned arbeid i. De digitale filene får man på kjøpet her hos oss for å kunne vise venner på nett (mot et ekspedisjonsgebyr på 350,- kr). Derfor inviterer vi så ofte vi kan våre kunder inn i våre lokaler for å se våre foto. Vi tror de alle fleste er enig i at de fysiske produktene stiller i klasse for seg – dette takket være farger som ikke lar seg temme i ulike materialvalg.
Vi skal vel heller ikke glemme den gode “reklame-effekten” det er når et foto presenteres i en lekker stue i flere tiår – det betyr tross alt mer enn et lite øyeblikks “likes” på facebook. 🙂
Les vår artikkel som vi skrev i fjor: “Hvorfor profesjonelle fotografer printer selv.”