«Lyckliga gatan, du finns inte mer…», heter det i en slager fra 60-tallet. Den handler om nostalgiske minner fra barndommens idylliske gate. Borte er huset og borte er grinden der man hengte som barn. I «Lyckliga gatan» fant man også barndomsvenner som nå er spredd for vinden.
Mange kan kjenner seg igjen i teksten i sangen og kanskje var det også grunnen til dens store popularitet. Tiden endrer på det som en gang var, og tilbake er gode minner og kanskje et gammelt foto i et familiealbum.
Hvem, hvor og når?
Bildene fra «Lyckliga gatan» kan bety mye for langt flere enn oss selv. Det er sikkert flere som bodde i samme gate og som deler de samme gode minnene, men det er slett ikke sikkert de sitter på bildene fra den gang. For disse kan nettopp dine bilder være et viktige bidrag for historieskriving.
Et bilde kan fortelle så mye mer enn hvem som er avbildet.
Et bilde kan fortelle så mye mer enn hvem som er avbildet. Det kan være bilder som nettopp er tatt ute ved grinden der dere hengte på sommerkvelder. Hovedmotivet i bildet er kanskje dine venner, men på kjøpet får man også den berømte grinden.
Rundt om i Norge innsamler historielag og slektsforskere historiske bilder. En av de største utfordringene de står overfor når de arbeider med gamle bilder er nettopp opplysninger om bildet. Hvis vi alle kunne blitt flinkere til å merke våre bilder kan det være til stor hjelp for fremtiden.
.jpg)
Nylig deltok vi i et foredrag hos Østfold historielag med avdelingsdirektør, Siri Eriksen Gjems, fra Østfoldmuseene. Der fikk vi innblikk i utfordringene man står overfor når bilder skal digitaliseres og arkiveres. Et arbeid som er så omfattende at man samarbeider med frivillige organisasjoner og enkeltpersoner for å få jobben gjort.
Når bilder skal lagres profesjonelt, som i et museum, følger man noen standarder. For eksempel formatet på skannede bilder og krav til filtype er formulert i anbefalte standarder. I tillegg ønsker man så mye informasjon som mulig på bildene: Hvem er personene? Hvor er bildet tatt? Hvem er fotografen? Hvilken sammenheng er bildet tatt? Dette og flere spørsmål melder seg når man arkiverer.
Metadata
Navn på personene burde derfor være obligatorisk i et fotoalbum. Det er ingen selvfølge at dine barn forstår hvem som er avbildet i ditt gamle familiealbum, selv om du vet hvem alle er. En dag vil noen arve dine gamle album og det vil gjøre alt enklere om data er notert ned. Manglende merking er nokså typisk når noen i familien tar over gamle familiealbum, de sitter med flere spørsmål enn svar. Man vet ikke hvem som er avbildet og historier går tapt.
.jpg)
Hos oss i Haslien Fotografene jobber vi nå med å utarbeide egne skjemaer for innsamling av informasjon på gamle fotografier som vi skanner for kunder. Tidligere foretok vi kun en skanning av bilder, men alle våre kunder vil også få tilbud om merking av metadata i filene de får etter skanning heretter.
Her finner du våre priser på skanning og andre tjenester vi utfører www.skanning.no
Metadata er informasjon vi legger inn i bildefilen slik at man kan få navn, fotograf, sted og historie om bildet arkivert i filen. Dette er også noe du kan gjøre selv dersom du har rett programvare.
Bilder i et album er noe man har bestemt skal ha en høy verdi.
Like viktig er det at man merker sine fysiske album og bilder. Digitale bildefiler har en tendens til å bli glemt på harddisker, mens fysiske album må man forholder seg til gjennom hele livet. Bilder i et album er noe man har bestemt skal ha en høy verdi og som vil bli respektert av de som en gang overtar dine album.
Så bruk mørke høst- og vinterkvelder på å merke dine bilder, kanskje med noen små historier til hvert bilde. En hyggelig aktivitet som sikkert også vekker nostalgiske minner fra din lykkelige gate.
Les mer om hvordan du kan gi gamle foto moderne løsninger.
NB! Visste du at vi sender ut egne nyhetsbrev? Vi har egne nyhetsbrev både for studiofotografer og for private som vil følge med på hva vi jobber med. Gå hit for å melde deg på.
