Haslien Fotografene

Historien om plassen Haslien

Haslien ligger i lia rett opp for Eidet lenser – et stille sted med blomsterhager, bekker og utsikt over Glomma. I dag er det hjem for flere familier og arbeidsplassen til Haslien Fotografene, hvor nye bilder skapes og minner bevares. Men historien til Haslien begynner ikke med kameraer, eller engang med gårdsdrift. Den begynner i et landskap med tusenvis av år gamle røtter.

Gamle kart gir oss et tydelig og viktig korrektiv til senere fortellinger. På det håndtegnede kartet fra 1774, utført av Johan Jacob Rieck, er det allerede inntegnet husmannsplasser i Haslien-lia. Avmerkningene går igjen på flere senere kart, og viser at området var ryddet, bebodd og brukt minst 75 år før Haslien ble fradelt som eget bruk i 1850.

Kartene viser først tre plasser i området Eiet (i dag Eidet), senere fire utover 1800-tallet. Dette var ikke villmark som ble ryddet sent, men et etablert bruksområde under Vestre Vister, tett knyttet til ferdselen langs Gamle Kongevei som gikk rett ovenfor. Her var slåttemark, beite, små åkerlapper – og mennesker som levde av og med landskapet.

Haslien begynner altså ikke som egen gård, men under Vestre Vister som del av et større system av ferdsel, arbeid, bosetting som husmannsplass. Haslien var omtalt som «plassen på ejet » under Vister Gård. Det var først etter at husmannsplassen ble skilt ut som eget bruk i 1852 navnet Haslelien kommer i bruk i kommunens registreringer.

To familier bodde i bygda i følge folketellingen i 1801 og vi vet at de levde og virket her på 1700-tallet. Bygningene kan ha stått plassert litt annerledes enn det vi kjenner i dag. Det er gjort funn av det som muligens kan være en grunnmur til enda en boplass, noe som stemmer godt overens med inntegningene på kartet. De to familiene var:

• Niels Christophersen hans kone Raghnild Kudsdatter og deres barn.
• Mads Olsen og Ragnhild Tolfsdatter og deres to barn.

Her kan du lese mer om familiene som bodde her på 1700-tallet.

Fra steinalder til småbygd – menneskespor i jorda

Haslien ligger midt i et gammelt kulturlandskap, der mennesker har levd, ferdets og arbeidet i uminnelige tider.

På 1960-tallet ble det funnet steinalderredskaper rett bak huset, i den bakken der vi i dag har hage og fotostudio. Det er ikke mange som kan si at det finnes funn av 4000–6000 år gamle gjenstander på egen eiendom – men slik er det hos oss.

Disse funnene viser at mennesker har brukt dette terrenget lenge før gårder ble etablert:

• Steinalderredskaper
• Jernalder- og vikingtidsfunn i nærområdet
• Gravminner på Vister
• Gamle ferdselsårer og tømmerdrift ned til Eidet

I 2005 gjennomførte Østfold fylkeskommune en arkeologisk registrering ved Haslien grustak. Her ble det påvist en grav, stolpehull, kulturlag, grøfter og andre strukturer – totalt 44 anleggsspor som vitner om tidlig menneskelig tilstedeværelse.

Rett nedenfor Haslien ligger Visterflo som er en del av Glomma – på andre siden av elva er stedet hvor det berømte vikingskipet Tuneskipet ble funnet. Det er lett å se for seg at også vikingene satte pris på livet her: kort vei til elva, rikelig med nøtter og bær, og solrikt og lunt terreng.

Jens Andersen – Vister Vestre

Det er i dette landskapet Jens Andersen trer frem. Han vokste opp som odelsgutt innenfor husmanns- og plassystemet under Vestre Vister, han var eldste sønn til gårdeier Anders Jensen på Vister Vestre.

Jens Andersens betydning ligger ikke i den første ryddingen av jorda, men han lar sin sønn ta over søndre bruket som hadde Haslien som en husmannsplass.

Det var i 1812, Jens (23) fikk hånd om det søndre bruket av Vister, og i utmarken – lia kalt Haslelien på folkemunne.

Tor Jensen og fradelingen av Haslien

I 1850 solgte Jens Andersen marken – kalt Haslelien – til sin sønn Tor Jensen for 150 spesidaler. (bnr. 8)

Tor Jensen bygde videre på det som allerede fantes: jorda, plassene, ferdselen og kunnskapen om landskapet. Haslien ble etter hvert et lite, men tydelig knutepunkt i området. To år senere, i 1852, ble Haslien fradelt og etablert som eget gårdsbruk (bnr. 9).

Dermed var en flere hundre år lang husmannshistorie formelt avsluttet. Haslien gikk fra å være plass til å bli gård – men med dype røtter bakover i tid.

I 1863 beskrives Haslia med 30 mål dyrket mark og husdyrhold.

Mons Andersen ble ny eier

I folketellingen fra 1875 finner vi Johanne Kirstine Haakensdatter og Mons Andersen med sine seks barn bosatt på gården. De overtok gården året før folketellingen og bodde her frem til 1900-tallet, før gården ble solgt til Anders Eriksen i 1903.

Jordbruk og håndverk var bærebjelker i bygda.

En bygning på gården skal ha blitt flyttet hit fra «Mosabingen» ved Rabakken under Mons sin tid på gården. Mosabingen skal visstnok ha navnet etter Mons, som kanskje tok med seg byggningen på flyttelasset til Haslien.

Fra gård til bygda Haslien

I 1903 overtok Marie og Anders Eriksen, og deres sju barn satte tydelig preg på Haslien i tiårene som fulgte.

Nærområdet var sterkt preget av tømmerdrift. Naboen Eidet tømmertunnel og Soli Brug – Skandinavias største sagbruk – det formet livet her på 1800-tallet frem til noen år ut på 1900-tallet. Anders jobbet på sagbruk ved siden av gårdsdriften.

I 1927 kjøpte sønnen Oskar Haslien gården for 14.500 kroner, mens foreldrene og flere søsken reiste til Canada for å tjene penger. Tilbake i Norge på 30-tallet ble det etter hvert utskilt flere tomter fra gårdseiendommen til søsken som kom hjem fra Canada med kontanter i lomma.

I 1933 solgte Oskar selve gården videre, og i årene som fulgte hadde Haslien gården flere eiere – før Arthur Johansen, barnebarn av Marie og Anders, flyttet inn. Han bodde der frem til sin død i 1993. Siden da har gården stått ubebodd.

Det var på trettitallet Haslien ble til en bygd – med tomter skilt ut fra Haslien gård. Fire av barna bygde egne hus mellom 1933 og 1937. Et femte hus kom til i 1962, oppført av barnebarna Rolf og Bjørn Haslien, med hjelp fra deres far Einar.

Les mer om familien Eriksen og deres sju barn her.

Gjennom tidene har mange hundre mennesker hatt slektsbånd til Haslien, og i dag bor etterkommere helt ned til sjette generasjon fra Marie og Anders i hus bygd på tomter fra den opprinnelige gården.

Navnet Haslien – et navn med mange varianter

Navnet kommer trolig fra hasseltrærne som var utbredt i området, godt hjulpet av den mineralrike jorda. Mange av hasseltrærne forsvant på 1970-tallet, da et sandtak lenger ned begynte å forsyne seg stadig mer av området.

Navnebruken har variert: «Haslelien», «Hassellien», «Haslia», «Hasslien» – og til slutt «Haslien», som familien i dag bruker. Noen etterkommere tok gårdsnavnet som etternavn, mens andre brukte navnet «Andersen» etter Anders. Sarpsborg kommune bruker i dag «Haslia» om området, mens veien har fått navnet «Hasselliveien».

Et sted hvor historier fortsatt skapes og bevares

I dag er Haslia ikke lenger først og fremst et jordbrukssted, men et kreativt kultursted. Her restaureres gamle fotografier, nye bilder skapes, og historien dokumenteres og formidles.

Ekte blomster dyrkes fortsatt i jorda – og brukes som motiv i portrettfotografi, tett knyttet til stedet historien vokste ut av. Haslia har gått fra rydningsplass til gård – og videre til et moderne senter for visuell historie gjennom fotografi.