Historisk om Haslien. Bygda Haslien ligger i tidligere Tune kommune som i dag er en del av Sarpsborg. I bygda har det vært drevet jordbruk og håndverk i generasjoner. I dag er det fotograf-virksomheten til Haslien Fotografene som de fleste forbinder med plassen som ligger idyllisk til rett ved Glomma.
Av Raymond Haslien
.jpg)
.jpg)
.png)
.jpg)
Enda et bilde av gården som er tatt sist på 70-tallet her med hovedhuset. Motivet tatt fra fjellet ved Eidet Kro. Fotograf: Per Lundh
Her holder familien Haslien til i dag. (bildet under)
.jpg)
.jpg)
Haslien Fotografene sommer.
Gården Haslien ble skilt ut som eget bruk fra gården «Vister Vestre» 5. mars i 1852. I følge kulturminneregistrering av hus, ble selve huset flyttet fra “Mosabingen” ved Rabakken kanskje så tidlig som 1840.
Helt frem til 90-tallet stod det en låve i tilknytning til huset her. Det stod også et uthus mellom låven og hovedhuset som var bebodd i perioder. Bak og på nedsiden av huset var det en stor frukthage. I låven var det griser, kuer, hest og høner.
De som bodde på Haslien var gårdbrukere, men hadde også jobb på sagbruk og som gartner. Som nærmeste nabo ligger Eidet tømmertunell og litt lenger unna ligger Soli Brug som var Skandinavias største sagbruk. Tømmer og sagbruk preget derfor mye av aktiviteten lokalt.
Flere eiere
I 1903 kjøpte Marie og Anders Eriksen gården etter Mons Andersen, som skal ha bygget huset. Kjøp av gård skulle dannet grunnlaget for at fire av de sju barn til Marie og Anders slo seg ned og bygde hvert sitt hus på Haslien i årene 1933-1937. En femte sønn bosatte seg på Tysild som ligger bare et par hundre meter fra Haslien. I 1962 kom ytterligere ett hus til i bygda som ble oppført av to av barnebarna Rolf og Bjørn Haslien med god hjelp av deres far Einar Haslien.
.jpg)
Oskar Haslien, sønn til Marie og Anders Eriksen, kjøpte gården i 1927 for 14.500 kr. Foreldrene og flere av brødrene skulle reise til Canada for å tjene penger mens sønnen skulle ta over gården.
Oppholdet i Canada skulle ikke vare så mange år. Vel hjemme fikk to av brødrene avtale om å skille ut tomt fra gården med formål om husbygging. Den 28. februar1933 signerte bror Einar Haslien grunnleiekontrakt, mens den andre broren Alfred Haslien signerte avtale om fradeling til tomt den 17. mars 1933. Oskar skilte selv ut en tomt fra gården for å bygge nytt hus og solgte gårdsbruket til Sten Nordtug 21. april 1933.
Sten Nordtug solgte gården til sin far Johan Nordtug i 1937. Allerede året etter solgte Johan Nordtug gården til søskenbarnet til sin kone, Arthur Amundsen, som igjen solgte gården til Arthur Johansen i 1946. Arthur Johansen var barnebarn til Marie og Anders som kjøpte gården i 1903. Johansen bodde på gården til han døde i 1993. Siden det har gården vært ubebodd.
Totalt er det flere hundre mennesker som har sine røtter tilbake til personene som har bodd og drevet gården. I dag bor ned til 6. generasjon av familien til Marie og Anders Eriksen i husene i bygda Haslien. Hus som er bygd på tomter som er skilt ut fra gården.
Kjær plass, mange navn
Navnet på gården «Haslelien» er nevnt i tinglysningspapirene i 1852, men «Haslien» er også nevnt som boplass i kirkebøker i 1842 i forbindelse med en barnedåp. «Haslelien af Vister Vestre» er også nevnt flere ganger i myndighetenes dokumenter. Det er ikke vanskelig å tenke seg at navnet «Haslelien» kommer fra hassel-trærne som det var rikelig av i området. Hassel trives godt i den fuktig og mineralrike jordbunnen som det har vært tilstrekkelig av her. Frem til 70-tallet var det fortsatt mye hasseltrær på Haslelien, men da sandtaket ble etablert lengre ned, forsvant mange av trærne.
(Saken fortsetter under bildet)
.jpg)
Tre av sønnene til Anders og Marie Eriksen valgte å gjøre navnet «Haslelien» til sitt familienavn, men da skrevet som «Haslien». Sarpsborg kommune anvender «Haslia» om plassen, mens veien til gården har fått navnet «Hasselliveien». Den eldre generasjonen var heller ikke alltid like konsekvente i stavelsen; «Hasslien», «Haslia», «Hassellien» og «Haslien» har vært anvendt om hverandre som familienavn, gjerne i kombinasjon med navnet etter far Anders (Andersen). I dag brukes stavelsen “Haslien” av familien som bor i bygda.
Kulturminne
I 1967 ble det funnet rester etter bosetning som er datert eldre steinalder på jordet ved veien der bebyggelsen starter på Haslien. (se kart i link) Der ble det funnet en del flintstykker spredt over et ca. 100 kvadratmeter stort område. Det er også funnet spor av en branngrop.
Ved fjellfoten bak huset i Hasselliveien 35 ble det på 60-tallet funnet redskap fra yngre steinalder. Funnet bestod av to hele og to fragmentariske flintdolker, flintsigd, flintmandel og 9 flintstykker. Sammen med redskapen ble det funnet rester av kull som viser at man trolig hadde en plass hvor folk holdt til.
.jpg)
I 2005 foretok Østfold fylkeskommune registreringer ved hjelp av maskinell flateavdekking på jordet ved Haslien grustak. Her ble det registrert automatisk fredet kulturminner innenfor et område. Det ble påvist en grav, flere stolpehull, kulturlagsrester, en grøft, samt udefinerte nedgravninger (totalt 44 anleggspor).
Fra Haslien er det bare noen kilometer rett over elva Visterflo til funnstedet til vikingskipet «Tuneskipet». Tuneskipet seilte på «Visterflo» som er oppkalt fra floden ved «Vister». Det er ikke vanskelig å forestille seg at livet kan ha vært godt for «vikingene» som oppholdt seg her i lia med kort avstand til elva, rik tilgang på nøtter og bær på en lun og solrik plass.
