Haslien er mer enn bare en vakker plass ved Glomma – det er et sted med rik historie, sterke familiebånd og et levende kulturlandskap. Her har generasjoner levd tett på naturen, drevet jordbruk, bygget sine hjem og skapt sin fremtid. I dag forbinder mange Haslien med vårt fotostudio, men historien om bygda går langt tilbake – til steinalderfunn, vikingspor og de første bosetterne. På denne siden kan du bli bedre kjent med historien bak navnet, gården og menneskene som har preget dette unike stedet.
Haslien historisk av Raymond Haslien
Enda et bilde av gården som er tatt sist på 70-tallet her med hovedhuset. Motivet tatt fra fjellet ved Eidet Kro. Fotograf: Per Lundh
Her holder familien Haslien til i dag. (bildet under)
Haslien Fotografene sommer.
Haslien er ei lita bygd med dype røtter i tidligere Tune kommune, nå en del av Sarpsborg. Gjennom generasjoner har jordbruk og håndverk vært bærebjelker i bygda, men i dag er det Haslien Fotografene mange forbinder med stedet – idyllisk plassert ved bredden av Glomma.
Gårdens opprinnelse
Haslien gård ble utskilt fra «Vister Vestre» den 5. mars 1852. Hovedhuset skal ha blitt flyttet hit fra «Mosabingen» ved Rabakken, kanskje så tidlig som i 1840. På gården sto det tidligere en låve og et lite uthus, og rundt huset lå en stor frukthage. Låven huset både griser, kuer, hest og høner. Gårdens folk livnærte seg av jorda, men arbeidet også på sagbruk og som gartnere.
Nærområdet var sterkt preget av tømmerdrift. Naboen Eidet tømmertunnel og det tidligere Soli Brug – Skandinavias største sagbruk – satte sitt preg på livet her.
Menneskene som bygde Haslien
I folketellingen fra 1875 finner vi Johanne Kirstine Haakensdatter og Mons Andersen med sine seks barn bosatt på gården. Det var trolig Mons som bygde/flyttet huset. I 1903 overtok Marie og Anders Eriksen, og deres sju barn satte tydelig preg på Haslien i tiårene som fulgte.
Fire av barna bygde egne hus på tomter utskilt fra gården mellom 1933 og 1937. Et femte hus kom til i 1962, oppført av barnebarna Rolf og Bjørn Haslien, med hjelp fra deres far Einar. Les mer om familien Eriksen og deres sju barn her.
I 1927 kjøpte sønnen Oskar Haslien gården for 14.500 kroner, mens foreldrene og flere brødre reiste til Canada for å tjene penger. Tilbake i Norge ble det etter hvert utskilt flere tomter fra eiendommen. I 1933 solgte Oskar gården videre, og i årene som fulgte hadde gården flere eiere – før Arthur Johansen, barnebarn av Marie og Anders, flyttet inn. Han bodde der frem til sin død i 1993. Siden da har gården stått ubebodd.
Gjennom tidene har mange hundre mennesker hatt slektsbånd til Haslien, og i dag bor etterkommere helt ned til sjette generasjon i hus bygd på tomter fra den opprinnelige gården.
Navnet Haslien – et navn med mange varianter
Navnet «Haslelien» dukker opp i tinglysningspapirer fra 1852 og i kirkebøker allerede i 1842. Navnet kommer trolig fra hasseltrærne som var utbredt i området, godt hjulpet av den mineralrike jorda. På 1970-tallet forsvant mange av hasseltrærne da et sandtak ble anlagt lenger ned.
Navnebruken har variert: «Haslelien», «Hassellien», «Haslia», «Hasslien» – og til slutt «Haslien», som familien i dag bruker. Noen etterkommere tok gårdsnavnet som etternavn, mens andre brukte navnet «Andersen» etter Anders. Sarpsborg kommune bruker i dag «Haslia» om området, mens veien har fått navnet «Hasselliveien».
(Saken fortsetter under bildet)
Et område med lange spor av bosetting
Haslien har en rik forhistorie. I 1967 ble det funnet steinalderbosetting på jordet ved starten av bebyggelsen. Der ble det blant annet avdekket flintstykker og en branngrop. Bak huset i Hasselliveien 35 ble det i 1960-årene gjort funn fra yngre steinalder: flintdolker, sigd, mandel og kullrester – tydelige tegn på tidligere aktivitet.
I 2005 gjennomførte Østfold fylkeskommune en arkeologisk registrering ved Haslien grustak. Her ble det påvist en grav, stolpehull, kulturlag, grøfter og andre strukturer – totalt 44 anleggsspor som vitner om tidlig menneskelig tilstedeværelse.
Rett over Glomma ligger Visterflo – stedet hvor det berømte vikingskipet Tuneskipet ble funnet. Det er lett å se for seg at også vikingene satte pris på livet her: kort vei til elva, rikelig med nøtter og bær, og solrikt og lunt terreng.