fbpx

«Haslien» kommer fra gårdsnavnet «Haslelien»

Bygda Haslien ligger i tidligere Tune kommune som i dag er en del av Sarpsborg. I bygda har det vært drevet jordbruk og håndverk i generasjoner. I dag er det fotograf-virksomheten til Haslien Fotografene som de fleste forbinder med plassen som ligger idyllisk til rett ved Glomma.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Haslelien-2160x1440.jpg
Gården Haslelien som har gitt navnet til Haslien. Den ligger nå forfallen i skogkanten og har vært ubebodd siden 1993. Småbruket var i mange år tilholdssted for mennesker og dyr. Det var gården som ga navnet til den lille bygda 150 meter lenger ned i bakken. Foto: Raymond Haslien
Dette bildet er trolig tatt et sted mellom 1927 og 1935. Bildet er tatt fra hagen på nedsiden av huset. Huset ble forlenget og fikk takkvister en gang mellom 1952 og 1962. Fotograf: Oskar Haslien
Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Haslien-garden.png
Bildet viser låven som en gang stod på gården. Fotografiet er tatt ute på jordet fra nedsiden. Til høyre for låven kan man så vidt se hovedhuset som er avbildet øverst i saken. Bildet er tatt en gang på 70-tallet og er dessverre i dårlig forfatning. Foto: Bjørn Haslien

Her holder familien Haslien til i dag. (bildet under)

I byda Haslien drives fotostudio Haslien Fotografene. Studio drives av etterkommer til Marie og Anders Eriksen som etablerte seg på gården i 1903. Jeanett Haslien (hus 8.) er tippolderbarn etter familien som slo seg ned i bygda i 1903. Hun driver fotostudioet sammen med sin mor.
Dette området har navnet Haslien etter gården Haslien som ligger i skogkanten øverst til høyre i bildet. I dag er bare et forfallent hovedhus tilbake. (Se foto under)

Haslien Fotografene sommer.

Gården Haslien ble skilt ut som eget bruk fra gården «Vister Vestre» 5. mars i 1852.

Helt frem til 90-tallet stod det en låve i tilknytning til huset her. Det stod også et uthus mellom låven og hovedhuset som var bebodd i perioder. Bak og på nedsiden av huset var det en stor frukthage. I låven var det griser, kuer, hest og høner.

De som bodde på Haslien var gårdbrukere, men hadde også jobb på sagbruk og som gartner. Som nærmeste nabo ligger Eidet tømmertunell og litt lenger unna ligger Soli Brug som var Skandinavias største sagbruk. Tømmer og sagbruk preget derfor mye av aktiviteten lokalt.

Mange eiere

Under folketellingen i 1875 bodde Johanne Kirstine Haakensdatter (f. 1816) og Mons Andersen (f 1821) og deres seks barn på gården.

I 1903 kjøpte Marie og Anders Eriksen gården etter Mons Andersen. Kjøpet av gård skulle dannet grunnlaget for at fire av deres sju barn slo seg ned og bygde hvert sitt hus på Haslien i årene 1933-1937. En femte sønn bosatte på Tysild som ligger bare et par hundre meter fra Haslien. I 1962 kom ytterligere ett hus til i bygda som ble oppført av to av barnebarna Rolf og Bjørn Haslien med god hjelp av deres far Einar Haslien.

Oskar Haslien ute på gården Haslien med kyr. Bildet er trolig tatt i tidsrommet mellom 1927 og 1935.

Oskar Haslien, sønn til Marie og Anders Eriksen, kjøpte gården i 1927. Foreldrene og flere av barna skulle reise til Canada samme år for å jobbe. Tilbake fra Canada fikk bror avtale om tomt fra gården med formål om husbygging. Oskar skilte selv ut en tomt fra gården for å bygge nytt hus og solgte senere gårdsbruket til Sten Nordtug som senere solgte gården til sin far Johan Nordtug. Johan solgte igjen gården til søskenbarnet til sin kone, Arthur Amundsen, som igjen solgte gården til Arthur Johansen i 1946. Arthur Johansen var barnebarn til Marie og Anders. Johansen bodde på gården til han døde i 1993. Siden det har gården vært ubebodd.

Totalt er det flere hundre mennesker som har sine røtter tilbake til personene som bodde og drev denne gården. I dag bor ned til 6. generasjon av familien til Marie og Anders Eriksen i husene i bygda Haslien. Hus som er bygd på eiendommen til gården.

Kjær plass, mange navn

Navnet på gården «Haslelien» er nevnt i tinglysningspapirene i 1852, men «Haslien» er også nevnt som boplass i kirkebøker i 1842 i forbindelse med en barnedåp. «Haslelien af Vister Vestre» er også nevnt flere ganger i myndighetenes dokumenter. Det er ikke vanskelig å tenke seg til at navnet «Haslelien» kommer fra hassel-trærne som det var rikelig av i området. Hassel trives godt i den fuktig og mineralrike jordbunnen som det har vært tilstrekkelig av her. Frem til 70-tallet var det fortsatt mye hasseltrær på Haslelien, men da sandtaket ble etablert lengre ned, forsvant mange av trærne.

(Saken fortsetter under bildet)

Haslien-navnet er hentet fra hassel som det har vært rikt opp med i lia noen hundre meter fra elva Glomma. Fortsatt finner man hasseltrær rundt på jordbrukseiendommen. Foto: Adobe stock

Tre av sønnene til Anders og Marie Eriksen valgte å gjøre navnet «Haslelien» til sitt familienavn, men da skrevet som «Haslien». Sarpsborg kommune anvender «Haslia» om plassen, mens veien til gården har fått navnet «Hasselliveien». Den eldre generasjonen var heller ikke alltid like konsekvente i stavelsen; «Hasslien», «Haslia», «Hassellien» og «Haslien» har vært anvendt om hverandre som familienavn, gjerne i kombinasjon med navnet etter far Anders (Andersen). I dag brukes stavelsen “Haslien” av familien som bor i bygda.

Kulturminne

I 1967 ble det funnet rester etter bosetning som er datert eldre steinalder på jordet ved veien der bebyggelsen starter på Haslien. (se kart i link) Der ble det funnet en del flintstykker spredt over et ca. 100 kvadratmeter stort område. Det er også funnet spor av en branngrop.

Ved fjellfoten bak bebyggelsen, ble det funnet 2 hele og 2 fragmentariske flintdolker, flintsigd, flintmandel og 9 flintstykker.

I 2005 foretok Østfold fylkeskommune registreringer ved hjelp av maskinell flateavdekking på jordet ved Haslien grustak. Her ble det registrert automatisk fredet kulturminner innenfor et område. Det ble påvist en grav, flere stolpehull, kulturlagsrester, en grøft, samt udefinerte nedgravninger (totalt 44 anleggspor).

Fra Haslien er det bare noen kilometer rett over elva Visterflo til funnstedet til vikingskipet «Tuneskipet». Tuneskipet seilte på «Visterflo» som er oppkalt fra floden ved «Vister». Det er ikke vanskelig å forestille seg at livet kan ha vært godt for «vikingene» som oppholdt seg her i lia med kort avstand til elva, rik tilgang på nøtter og bær på en lun og solrik plass.

X
    wpChatIcon