TIDSLINJE FOR HASLIEN – EIERE OG BOSTEDSHISTORIE
Fra odelsgutt Jens Andersen til siste beboer Arthur Johansen
Før 1850 – Husmannsplass under Vestre-Vister
Det bodde folk på Haslien også på 1700-tallet. Du finner mer om 1700-tallets Haslien her.
Området ble brukt som beite og slåttemark, og navnet «Haslelien» (Haslien) dukker i kilder som beskrivelse av en bratt li med husmanns- og utmarksbruk.
Bosted ble ikke formelt kalt Haslien i myndighetenes register, men Ejet på denne tid, hvor den var en husmannsplass under Vister Vestre. Her registrert i protokollen i den skriftlige folketellingen under folketelling i 1801.
I følge (digital) folketellingen bodde to familier her:
- Niels Christophersen hans kone Raghnild Kudsdatter og deres barn.
- Mads Olsen og datter Ragnhild Tolfsdatter og deres to barn.
Jens Andersen (f. 1785–ca. d. 1855)
Eiertid: ca. 1812–1850 (Vest-Viste bnr. 6/8, som Haslia ble skilt ut fra)
Var sønn på Vestre-Vister (folketellingen 1801).
I 1850 ble Haslien fradelt som eget bruk – og Jens solgte det til sønnen Tor.
Tor Jensen (f 1820 – d.1882)
Overtok søndre bruk av Vestre-Vister i 1812.
Gjorde Haslia til eget bruk i 1852. (bnr. 9)
Eiertid: 1850–1874
Kjøpte Hasslia i 1850 fra faren for 150 spesidaler.
I 1863 var gården i drift med 30 mål åker og gode utmarksressurser.
Gift med Ellen Sørine Veulfsdatter; paret fikk mange barn.
Betydning: Tor etablerte Haslia som en reell gård.
Mons Andersen (1821–1900)
Stabiliserte og forsterket driften
Eiertid: 1874–1903
1875: Folketelling: Mons Andersen og Johanne Kirstine Haakensdatter bodde på gården med sine seks barn.
Mons videreutviklet jordbruk og husdyrhold i en periode med store endringer i jordbruket i Tune.
Betydning: Under Mons ble Haslia en etablert, driftssikker gård med tydelig plass i bygda.
Anders og Marie Eriksen
1903: Gården kjøpt av Marie og Anders Eriksen. De flyttet inn sankthans. Familien som gjorde «Haslien» til et bygdenavn
Eiertid: 1903–1927
Kjøpte gården og flyttet inn sankthans 1903.
Fikk sju barn – mange bosatte seg på eiendommer utskilt fra Haslia.
Det er deres etterkommere som bidrar til at navnet HASLIEN blir brukt om hele området.
Betydning: Anders og Marie skapte den levende bygda Haslien – og deres etterkommere ble tett knyttet til området og dets identitet.
Oskar Andersen Haslien
Eiertid: 1927–1933. Sønnen til Marie og Anders Eriksen, Oskar Haslien, kjøper gården for 14.500 kroner.
Neste generasjon – modernisering og drift. Han deler opp gården i mindre tomter som i dag er bygda Haslien.
Gift med Lina Molvik
Drevet som vanlig småbruk i en tid preget av økonomiske svingninger.
Betydning: Representerer mellomkrigstidas Haslia – modernisering, men også utfordringer.
Sten Nordtug (1907–1981)
21. april 1933: Gården solgt til Sten Nordtug.
Eiertid: 1933–1937
Solgte gården videre til sin far.
Johan Nordtug (1884–1972)
Yrkesliv ved Eidet Lenser – aktiv i fagforeningen
Eiertid: 1937–1938
1938: Johan Nordtug solgte gården til Arthur Amundsen (søskenbarn til Johans kone)
Overtok Haslia fra sønnen.
Betydning: En samfunnsprofil som gir Haslien en historie med forbindelse til Eidet, tømmerfløting og arbeiderbevegelsen. Spesielt stor betydning hadde han for utviklingen av Eidet som boplass for flere familier, les mer her.
Arthur Amundsen
Eiertid: 1938–1946
1946: Gården solgt til Arthur Johansen, barnebarn av Marie og Anders Eriksen
Søskenbarn til Johan Nordtugs kone.
Eide gården en kort periode før salg til en Haslien-etterkommer.
Betydning: Kort, men binder sammen ulike slektslinjer i nyere tid.
Arthur Johansen Haslien (1918–1993)
Siste beboer på Haslien
Eiertid: 1946–1993
Barnebarn av Anders og Marie Eriksen som flyttet til Haslien i 1903.
Flyttet inn etter kjøp i 1946 for 12 000 kroner.
Levde hele livet sitt på gården.
Etter hans død i 1993 har huset stått ubebodd.
Betydning: Den siste som virkelig representerte gårdens tradisjonelle liv.
Margit Johansen
Hun er søster av Arthur Johansen, tar over gården etter arveoppgjør. Gården eies i dag av hennes tantesønn som kjøpte ut gården i nytt arveoppgjør.