En sentral skikkelse i Eidet – og en kort, men viktig eier av Haslien

Blant de mange menneskene som har satt spor etter seg i Haslien gård sin historie, står Johan Nordtug i en særstilling i nyere historie. Selv om hans tid som eier av Haslien gård var kort – fra 1937 til 1938 – var betydningen av hans virke langt større enn eiertiden alene skulle tilsi.

Johan Nordtug var en av dem som bidro til å forme Eidet som samfunn, og det er ikke urimelig å si at to familier særlig preget utviklingen i området: Haslien‑familien etter Anders Eriksen Haslien, og familien Nordtug etter Johan Nordtug.

Fra Nord‑Trøndelag til Eidet

Johan Ragnvald Nordtug ble født 27. september 1884 på Beistad i Nord‑Trøndelag. (d. 6. mars 1972) I 1907 kom han til Østlandet i forbindelse med arbeidet ved tømmertunnelen på Eidet. Som mange anleggsarbeidere på denne tiden fulgte han arbeid der det var å få, og han var i perioder tilknyttet store og viktige anlegg som Bergensbanen, Gråker festning og Vemork kraftstasjon ved Rjukan.

Etter hvert vendte han tilbake til Eidet og arbeidet igjen ved tømmerlensa. I 1923 ble han ansatt som oppsynsmann i Tune kommune – en stilling han beholdt resten av sitt yrkesaktive liv. Denne rollen gjorde ham til en sentral og synlig person i lokalsamfunnet, med ansvar, tillit og stor kontaktflate.

Fagforeningsmann og samfunnsbygger

Johan Nordtug var sterkt engasjert i arbeiderbevegelsen. Han var blant de første fagforeningslederne for lensearbeiderne ved Eidet og ble den første formannen i lensearbeidernes fagforening i Vestre Tune. Gjennom dette arbeidet satte han tydelige spor etter seg i organiseringen av arbeidslivet og i kampen for bedre vilkår for arbeiderne.

Også politisk var han aktiv. I 1918 ble han innvalgt i Tune herredsstyre, og han deltok i kommunale verv over flere år – blant annet i formannskapet og skolestyret. Dette engasjementet viser en mann som tok ansvar langt utover eget yrke, og som ønsket å bidra til fellesskapet.

Som et uttrykk for den rollen han hadde i lokalsamfunnet, fikk Johan Nordtug en vei oppkalt etter seg. Johan Nordtugs vei ligger på Grålumåsen.

Haslien – en kort eiertid med varige følger

I 1937 overtok Johan Nordtug Haslien gård fra sin sønn. Allerede året etter, i 1938, solgte han gården videre til Arthur Amundsen, som var søskenbarn til Johans kone. Men i løpet av denne korte perioden ble det gjort grep som fikk stor betydning for området.

Johan Nordtug delte opp Haslien‑eiendommen i flere tomter som han ga til sine barn. Denne bebyggelsen ble lagt til området utenfor selve Haslien bygda, i det som i dag regnes som Eidet. Slik bidro han direkte til å utvikle bosetningen i Eidet, parallelt med den historiske Haslien‑bebyggelsen som lå noe for seg selv.

Se eierskapsrekken til gården Haslien her.

Haslien gård ligger geografisk i Eidet, men har samtidig alltid vært oppfattet som en egen bygd. På denne måten kan man si at Johan Nordtug, gjennom tomtedeling og familiebebyggelse, var med på å danne grunnlaget for en annen del av Eidet enn den tradisjonelle Haslien‑gården representerte.

En praktisk og virksom mann

Avisutklipp gir også et bilde av Johan Nordtug som en usedvanlig arbeidsom og selvhjulpen mann. Som 80‑åring bygde han hus til datteren, i stor grad ved egen innsats. Snekring var både yrke og hobby, og han bygde sitt eget hus – ikke bare én, men to ganger.

Selv i høy alder holdt han seg aktiv, og omtales som både rolig, avbalansert og med et godt humør. Han etterlot seg et rykte som en mann folk hadde tillit til, og som satte dype spor etter seg både som fagforeningsmann, kommunal tjenestemann og familiefar.

Familie

Johan Nordtug giftet seg 10. august 1910 med Olga Sofie (f. Amundsen 11. desember 1884 – d. 18. januar 1964). Sammen fikk de en stor familie, og flere av barna slo seg ned på tomter utskilt fra Haslien‑eiendommen.

Flere barn førte slekten videre i området. I senere generasjoner fant også kjærligheten veien mellom slektene Haslien og Nordtug. Et oldebarn etter Anders Eriksen Haslien og et barnebarn etter Johan Nordtug giftet seg og fikk tre barn. Slik ble de to familiene som hver på sin måte hadde preget Eidet, også knyttet sammen i slektslinjene.

Gjennom barna, barnebarn, oldebarn og tipolderbarn lever Johan Nordtugs innflytelse videre – ikke bare i form av navn og familie, men gjennom hus, tomter og strukturer som fortsatt preger Eidet.

Betydning

Johan Nordtugs betydning for Haslien og Eidet ligger ikke først og fremst i hvor lenge han eide gården, men i hvordan han virket som menneske og samfunnsbygger. Han knytter Haslien‑historien tydelig til Eidet, tømmerfløtingen og arbeiderbevegelsen, og representerer en epoke der enkeltpersoner gjennom arbeid, organisering og praktiske valg var med på å forme lokalsamfunnene rundt seg.

I fortellingen om Eidet er Johan Nordtug derfor en naturlig hovedperson – på linje med Haslien‑familien – som en av dem som var med på å gi området sin karakter.

Les mer om gården Haslien sin historie her.

Kilder til saken: Per E. Lundh og avisklipp fra Sarpsborg Arbeiderblad (18.01.64, 25.01.1977, 25.09.64)