I Haslien Fotografene legger vi til grunn mye av de samme tankene som legges til grunn i pressesammenheng når det gjelder etterbehandlingen av et foto. Det aksepteres at man justerer farge, kontraster, lys og oppskarping av foto. I pressesammenheng er det helt uakseptabelt å lime inn andre bakgrunner i fotografiet. De som fotograferes gjøres verken slankere eller høyere i etterbehandlingen.
Selv starten jeg min fotokarriere med pressefotografering. Derfor har mange av de samme retningslinjene fra tiden med pressearbeid fulgt meg inn i vår drift av fotostudio. Vi ønsker at bildene våre skal være ærlige portrett. Men det er ikke alltid like enkelt å definere hva som er ærlig.
Mange muligheter for manipulasjon
Den største forskjellen mellom det å arbeide som pressefotograf og studiofotograf ligger i hvordan bildeopptakene gjøres. Som pressefotograf arbeider man mer som «flua på veggen» – fotografen observerer det som skjer og unngår føringer/regi under fotograferingen.
Som studiofotograf arbeider man mer med regien og forsøker å få frem de beste sidene ved de man fotograferer. Man arbeider med positurer og med studiolamper som gir gunstige lysforhold. Dermed kan man godt si at manipulering av bilder kan oppstår allerede under bildeopptaket fordi lyset gjør så mye med bildene.
Grunnen til at jeg nevner dette innledningsvis, er fordi man skal vite at «virkeligheten» kan endres også under bildeopptak. Selv papiret som fotografiet trykkes på etter fotografering har innvirkning på oppfattelsen av «virkeligheten».
Det oppstår av og til diskusjonen også innad i pressen om hva som er akseptabelt i selve bildeopptaket. Et eksempel på dette så vi når Dagbladet fotograferte en pastor med blitslys langt nedenfra og opp. Lyssettingen gjorde pastoren litt skummel, dette skapte reaksjoner hos mange lesere.
Dagbladet lagde reportasje om en «mørkemann av en pastor». Dermed forsterket bildet teksten som handlet om «mørkemannen».
Selv ble jeg sendt ut på oppdrag av en kristenavis som tok pastoren i forsvar. De ønsket å ta et tilsvarende foto av Dagbladets politiske redaktør Marie Simonsen for å illustrere hvordan man kan manipulere med lys. Det ble ikke noe hyggelig bilde av den politiske redaktøren. (Se bildet jeg tok av henne til høyre her.)
Man har et hav av virkemidler under bildeopptaket både som pressefotograf og som studiofotograf. Hvordan man stiller lys, eksponerings-innstillinger, vinkler på bildeopptak, objektiv etc. Det blir alt for omfattende å komme inn på alle detaljer i et blogg-innlegg…. et innlegg som allerede er i ferd med å bli for langt 🙂
Ærlighet er idealet
Men idealet om ærlighet ligger i bunnen når vi arbeider som studiofotografer. Dette blir imidlertid hele tiden utfordret fordi man ønsker å fremstille de man fotograferer i et «godt lys» – bokstavelig talt. De hensyn behøver ikke en pressefotograf ta, de publiserer gjerne et ufordelaktig foto.
Som studiofotograf utfordres man oftere på dette fordi oppdragsgiveren er den som fotograferes. Kunden kommer til studio nettopp for å fremstå fra sin beste side. Da kan de etiske grensene utfordres.
Et barn kan for eksempel ha et fødselsmerke. For noen foreldre ønskes dette dempet på bildet, mens andre foreldre absolutt ikke ønsker dette. Heldigvis kan denne avveiningen gjøres nettopp i samarbeid med foreldrene i etterkant av fotograferingen.
Men mye kan også gjøres under selve bildeopptaket i forhold til lyssetting og positurer. Dermed møter man egentlig utfordringen allerede under bildeopptaket: Hva skal vi vektlegge og ikke vektlegge?
Under akt-fotograferingen forsøker vi eksempelvis å skjule det man ikke er så stolt av på sin egen kropp. Her handler det om å få frem det vakre med kroppen – alle er vakre og vi arbeider derfor med å forsterke inntrykket av dette i fotoet med lys og skygge.
Kviser og flekker
Vi fjerner ofte buser som stikker frem i nesen på barnet, en kvise noen har på nesen eller det være seg flekker på tøy. Dette er noe som normalt ikke hører hjemme på personen eller personens klær. Så i stedet for at kunden må reise hjem for å hente ny genser fjerne vi flekken i Photoshop.
Vi etterkommer også ønsker om å fjerne både tatoeringer og arr dersom kunden ønsker dette. Noen ganger tar vi oss betalt for å gjøre denne jobben hvis det blir for omfattende. En foreldrehånd som er med å støtter et barn under fotografering kan også redigeres bort.
En sjelden gang har vi også byttet ut hode i et gruppebilde der en person ikke er som ønsket. Alle ser flotte ut bortsett fra lille Ole som bare er sint og sur. I stedet for at kunden kommer til ny fotografering når barnet er i godt humør, manipulerer man inn hodet fra det ene bildet i serien der smilet kommer frem. Dette er noe vi gjør etter anmodning fra kunden og mot betaling.
Lysning av bilder kan også gjøres med penselstrøk i photoshop i etterkant. Det betyr at hår kan virke mer glansfullt, men også her gjøres mye med riktig lyssetting under bildeopptaket. Andre ganger kan man mørklegge deler av bildet under redigering.
Å si hva som er nøyaktig gjengivelse av farger er også verdt en studie når man snakker om oppfattelse av virkeligheten. Som fotografer forsøker vi å gjenskape det vi tror er riktig farge. Her er det et hav av utfordringer hvor vi aldri kommer helt til bunns. Les gjerne et blogginnlegg vi publiserte etter å ha deltatt i et fargeseminar på Kunsthøyskolen i Oslo.
Bakgrunn og omgivelser
Hos oss limer vi aldri inn andre bakgrunner i et kundebilde, slik pressen også tenker om et bilde. Men bakgrunner blir ofte redigert i den forstand at vi fjerner flekker og bukler på bakgrunnen. Vi opplever ofte at stativet til foto-lampen kommer inn i bildet eller at et hjørne i bildet ikke dekkes opp av bakgrunns papiret.
Man kan derfor legge til fargen på papirbakgrunn der bildeflaten ikke dekkes fullt ut av papiret man fotograferes mot. Et godt eksempel på dette er bildet av Lise Marie som er tatt mot sort bakgrunn – i bildeeksemplet til høyre ser du at litt av fotolampen komme med. Bildet viser RAW-filen og en redigert JPEG-fil.
Spakene i Photoshop åpner også for å endre eksponeringen i et bilde. Dermed endrer fargene i bakgrunnen karakter – dette er noe vi også kan gå med på å gjøre. Strikken for å manipulerte bakgrunner kan bli lang, vårt mål er å ikke strekke denne for langt.
Noen vil kanskje spørre om det er riktig å bygge scener, slik at man for eksempel er tilsynelatende i et soverom. Det har vi ikke noe problem med, det gjøres ofte under vår fotografering.
Eksempelvis bygger vi om studioet til et soverom/hotellrom under bildeopptak av boudoirfoto. En seng blir plassert i studio med sengegavl med ekte silke og puter. Vi kan også anvende en bakgrunn (tapeter og vindu) som forsterker inntrykket av hotellrom.
Noen vil da sikkert mene at det heller ikke burde være problematisk å redigere inn ulike bakgrunner i Photoshop i etterkant. Hos oss i Haslien Fotografene har vi frem til i dag valgt den konservative linjen, vi ønsker ikke manipulere inn hotellrommet i etterkant.
Det er nok fortsatt mer utbredt at man manipulerer med bakgrunn i TV-bilder enn i fotografiet. Vi har mer enn en gang sett bluescreen slutte å fungere på direktesendt TV. TV-reporteren står tilbake på en sort bakgrunn i stedet for å være ute i felten – der vi først fikk inntrykket av at reporteren stod.
Manipulasjon også i gamledager
Tro ikke at retusjering og manipulasjon er noe nytt vi har fått med Photoshop. En av de mest kjente historiene om bildemanipulasjon har skrevet seg inn i lærebøkene vi hadde i ungdomsskolen. Josef Stalin fikk retusjert bort sin bitre fiende Lev Trotskij fra fotografier.
Bildemanipulering var riktignok noe de færreste behersket i gamle dager. Dette var fotografenes domene og de kunne virkelig manipulere om det var nødvendig. De var kanskje enda flinkere enn dagens fotografer med bakgrunner som kunne henspille til de mest fasjonable settinger.
I dag er vi kommet så langt at foto kan manipuleres av folk flest i en liten mobiltelefon. Med Nokias nye telefon kan man gjøre seg selv slankere med en egen «bli slankere»-knapp.
Diskusjonen om hvor grensene går for fotomanipulering vil nok aldri ta slutt. Fordi det er rom for tolkninger i mange ledd, under bildeopptak, i redigering og i presentasjon. Det er ingen eksakt fasit og mye påligger altså fotografens tolkninger. Så blir det til sist opp til mottakeren å bedømme hva som oppleves troverdig.