I disse dager jobber norske myndigheter for å få på plass merking av retusjerte foto i reklame. Forslagene har ligget ute til høring og er et ledd i regjeringens arbeid for å motvirke kroppspress. Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (bildet) ønsker å innføre en plikt til å merke retusjert reklame. Noe jeg synes er flott.
Forslaget vil også berøre fotografer som markedsfører seg med foto i for eksempel sosiale medier. Dette angår altså ikke bare reklamebyråer, men fotografer, redaktører, bloggere og påvirkere (influencere) og deres nettverk for å nevne noen. Det er de som annonserer som skal ha ansvar for at retusjerte foto merkes, og de som ikke etterfølger reglene vil kunne bli bøtelagt.
Dette angår ikke bare reklamebyråer, men fotografer, redaktører, bloggere og influencere .
Vi i Haslien Fotografene har flere ganger delt noen etiske refleksjoner rundt retusj av foto, blant annet i november 2014 i bloggposten «Manipulering i fotografi». Vi har også skrevet bloggposten «ærlige og vakre aktfoto» og «Ekte nakenhet». Leser man disse tre bloggpostene vil man forstå hvor vi selv står i spørsmål rundt retusjering av foto, noe som samsvarer med det vi leser i høringsutkastet fra regjeringen.
Høringsfristen var mandag 27. januar, høringsnotatet kan leses her.
Første gang jeg hørte om forslaget med merking av retusjerte foto, tenkte jeg at politikerne ikke helt skjønte hva de hadde begitt seg ut på. Fordi nesten alle bilder som møter oss er retusjert. Også de som vi daglig ser redaksjonelt i nyhetsreportasjer i TV, radio og aviser.
Men etter å ha lest høringsutkastet fra regjeringen er mine negative forestillinger blitt til positive hos meg. Forlaget er nyansert og tar hensyn til at man kan rette opp bakgrunner, endre kontraster, lys, farge, fjerne flekker, kviser osv. uten at det bør merkes for slikt. Så her har politikerne gjort et dypdykk i hvordan det arbeides med bilder.
Som de skriver i høringsnotatet: «Departementet vil ikke foreslå at all retusjert reklame skal merkes. Et generelt krav om merking av retusjert reklame vil bety at nesten all reklame der personer inngår må merkes, også når det bare er farger eller andre detaljer som er endret.»
Politikerne ønsker først og fremst å sette inn tiltak der man «på grunn av retusjering har fått endret kroppsfasong.»
Politikerne ønsker først og fremst å sette inn tiltak der man «på grunn av retusjering har fått endret kroppsfasong.»
«Dermed vil for eksempel endringer i hud og hår ikke omfattes av krav om merking. Med “kropp” mener departementet torso, armer og ben, men ikke hode. Dermed må det ikke tas stilling til om glatt ansiktshud skyldes retusjering, bruk av kremer eller f.eks. botox,» heter det i høringsnotatet.
Men regjeringen understreker i høringsbrevet at de her ønsker tilbakemelding rundt denne grensedragningen.
Jeg tenker at det er flott at politikerne setter opp noen grensesteiner. Vi som jobber som fotografer opplever fra tid til annen at også «helt vanlige» kunder ber om retusjering av kroppsform. Det vil selvsagt ikke være forbudt å retusjere bilder av kunder til det ugjenkjennelige, men i det slike bilder skal brukes i markedsføring må fotografiene merkes. Det synes jeg er helt fair!
Det å retusjere for å endre kroppsform er en etisk problemstilling vi som fotograf av og til møter. I de tilfellene der kundene ber om å endre kroppsform, viser vi til våre etiske refleksjoner som vi har skrevet om i våre blogginnlegg. Vi forklarer at vi kan skyggelegge og gjøre andre tiltak som kan bedre uttrykket, men aldri omforme kropper.
Merking av retusjert reklame er innført allerede i flere land. Som det første landet i verden vedtok Israel i 2012 en lov som krever at bilder som er retusjert, slik at modellene ser tynnere ut, skal merkes med en klar advarsel.
Initiativtakeren til loven i Israel var en motefotograf og modellagent fra Tel Aviv som ble oppmerksom på spisevegring og andre problemer som skyldtes negativt selvbilde. Det er nå lovfestet at man må ha en BMI på minst 18,5 for å arbeide som modell.
I Frankrike kom det en lov fra 2017 som krever at modeller må være innenfor et helsemessig spenn. For å kunne arbeide som modell må de derfor fremlegge legeerklæring som viser at de har god helse, og dokumentasjon på sin BMI.
I Oslo kommune er det også innført restriksjoner hvor det kreves merking av retusjert reklame i bybildet, slik regjeringen foreslår nå. I København er politikerne i dialog med Oslo kommune om å innføre et tilsvarende opplegg i København.
Til slutt har jeg lyst til å nevne at regjeringen også oppmuntrer reklamebransjen til å redusere kroppspress gjennom mangfold. «Altså stimulere annonsørene til å bruke personer med ulike størrelser, fasonger, farger og alder.»
Dette er også noe vi har hatt en bevisst holdning til hos Haslien Fotografene. Derfor vil man finne alle type kroppsfasonger og aldre i for eksempel våre boudoir- og aktbilder som viser mye kropp. Les mer om «Aktfotograferes som 66-åring» her.
I våre kundebrosjyrer har vi i dag noen linjer om opphavsrett, personlovgivning og forbrukerrettigheter. Når det endelige lovforslaget foreligger vil vi også sørge for at våre kunder blir gjort oppmerksom på de etiske retningslinjene rundt retusj, både hva som er vår praksis og hva lovverket sier om merking av retusjert reklame.
NB! Visste du at vi sender ut egne nyhetsbrev? Vi har egne nyhetsbrev både for studiofotografer og for private som vil følge med på hva vi jobber med. Gå hit for å melde deg på.
