NM for profesjonelle fotografer

Hvert år arrangeres fotografenes «Grammy Award» eller det vi fotografer kaller «Norgesmesterskap for profesjonelle fotografer». Den høytidelig premieutdeling finner sted på landsmøtet til Norges Fotografforbund, FOKUS 2023, som i år avholdes på Quality Hotel River Station i Drammen 26-28. mars.

Det er Norges Fotografforbund som står bak konkurransen. Den er åpen for alle yrkesaktive fotografer, studenter og lærlinger i fotofaget. Konkurransen har røtter helt tilbake til 1927. Tanken bak konkurransen er å gi anerkjennelse for godt utført arbeid og samtidig få oppmerksomhet rundt fotografenes arbeid.

Mest oppmerksomhet blir det så klart rundt “Årets fotograf” som gjerne får oppslag i riksmediene, men ellers i hele Norge blir det oppmerksomhet rundt de mange lokale fotografers innsats i Landskonkurransen. Da med en vinkling rundt den lokale fotografens prestasjoner, på lik linje med lokalavisenes dekning av lokale idrettsutøveres prestasjoner. Det deles ut premier i flere kategorier og dermed blir det mange premier som representerer fotografer fra mange ulike kommuner i landet vårt.

Det er en jury på minimum fem personer pluss en juryleder som går igjennom alle innsendte bidrag til Landskonkurransen. I år ble jeg for ander gang spurt om å sitte i juryen, noe jeg takket ja til. Midt i februar satt jeg sammen med fem andre fotografer og juryleder Jens Eldøy og vurderte fotografier. Tre av dommerne var i år hentet inn fra vårt naboland Sverige.  (Se hele juryen her.)

De premierte bildene i Landskonkurransen danner igjen grunnlag for utvelgelse til landslaget i fotografi, som deltar i World Photographic Cup – verdensmesterskapet i fotografi.

Stadig forbedring

Gjennom årenes løp har konkurransen gjennomgått endringer i måten bidragene juryeres. Siden jeg var med å juryere i 2016 er det kommet flere forbedringer, blant annet kan hver fotograf nå sende inn opp til seks fotografier, tidligere var det kun fire bilder. (Se årets konkurransereglene her.)

I 2016 var det «hemmelig» hvem som satt i juryen helt inn til dommerne satt å juryerte bilder under livestream. Tidligere kunne man derfor risikere at de med “kontakter” fikk vite hvem som juryerte. De siste årene har man fortalt hvem som vil sitte i juryen samtidig med at konkurransen utlyses, noe som gjør at det blir mer ryddig for alle som deltar.

Jeg er også glad for at konkurransen igjen er direktesendt, selv om det her ligger et forbedringspotensial i å få streamingen til å fungere bedre. Ikke minst å gjøre det enklere for seerne å se hvilke bilder som juryeres.

Les mer om mine egne tanker etter juryeringen i 2016 her.

Bør ha krav til kalibrerte skjermer

I 2012 vakte det en viss oppsikt blant mange fotografer at man ikke lenger skulle levere inn printede bilder til juryering, men kun digitalt. Jeg var selv blant motstanderne til at man den gang skulle slutte å sende inn papirbaserte print til juryering. Alle fotografer sendte inn print den gang, noe som skapte mye arbeid for komiteen som organiserte bidragene. Motstandernes argument mot digital juryering var at kvaliteten i et bilde ikke bare handler om «impact», men det skal også holde en god teknisk kvalitet i det fysiske bildet. Det ble den gang forsikret at alle bilder skulle juryeres på kalibrerte skjermer.

Et bilde ikke bare handler om «impact», men det skal også holde en god teknisk kvalitet.

I dag vedgår jeg at det er mange fordeler med digital gjennomgang, som veier opp for ulempene med papirbasert juryering. Tidligere ble fotografiene fremvist på løpende bånd for en samlet jury hvor juryen ga hvert sitt poeng. Mens det nå foregår ved at juryen får tildelt alle bilder online i forkant for en poenggivelse hjemme. Dermed kan man gå gjennom hvert enkelt bilde i ro og mak hjemme og gi sin poengsum, før juryen til slutt samles for å gå igjennom på nytt.

Til hjemme vurderingen anvendte jeg kalibrerte skjermer og kunne zoome inn og studere bildene inngående. En stor fordel for meg var å kunne gå tilbake på bilder som jeg var usikker på min tilnærming til.

I dag er det ikke noe krav til at jurymedlemmene juryerer på kalibrert skjermer hjemme. I fremtiden mener jeg det bør settes krav til at fotografiene blir vurdert på kalibrert skjerm hos hvert enkelt jurymedlem. For når juryen samles til felles juryering er det ikke tid til å gå nøye inn på hvert enkelt bilde. Dermed risikerer man å premiere bilder som egentlig faller igjennom kvalitetsmessig. De aller fleste fotografer leverer nettopp bilder som skal printes og da bør kvaliteten være deretter.

Juryeringen fungerer bra

Det vil alltid være diskusjon i ettertid om enkeltavgjørelser under juryering. Men i det store og det hele er det bemerkelsesverdig stor samstemthet mellom juryens medlemmer i bedømmingen av hvert enkelt fotografi.

Det er litt ulikt i hvor stor utstrekning man bruker hele poengskalaen aktivt under juryering. Historisk har vi sett at enkelte juryledere oppfordre til å bruke hele poengskalaen aktivt. At man virkelig gir lavt der det er lavt og tråkker til der det er høyt. På den måten vil det bli mer diskusjoner rundt hvert enkelt bilde fordi det oppstår større sprik mellom dommerne. Men det er slett ikke sikkert at utfallet ville bli annerledes selv om det blir mer diskusjoner.

Er det stort sprik i poenggivningen mellom jurymedlemmene skal det åpnes for diskusjon om fotografiet. Ulike synspunkter, både de negative og de positive, legges på bordet og man stemmer på nytt. Målet er da å stå mer samlet rundt poenggivningen. Et opplegg som fungerer bra synes jeg.

Ulike kompetanseområder

Juryen består gjerne av fotografer med ulik kompetanse og da spesialister innen sine fagfelt. Selv tror jeg at jeg var rausere med poengene der det var kommersielt arbeid som ble juryert, kanskje nettopp fordi jeg ikke jobber mye med dette selv lenger og lar meg lettere imponere. Tilsvarende merker jeg at fotografer som ikke fotograferer i samme segment som meg selv ikke gjør like gode vurderinger i disse segmentene.

Hvem kjenner seg vel ikke igjen i kommentaren “det ser ut som et helt ordinært bilde”. Det kan man si om naturbilder av et snødekket isøde eller foto av et nyfødt barn i studio. Men bak hvert segment ligger det kvaliteter en fotograf med sitt spesialområde ser. Derfor er det er ikke nødvendigvis mindre kunstnerisk utøvelse bak barnefotografering i studio sammenlignet med et fotografi av et snødekket isøde på Svalbard. En rutinert fotograf ser tydelig kvalitet/svakheter i fotografier på sitt spesialfelt.

En rutinert fotograf ser tydelig kvalitet/svakheter i fotografier på sitt spesialfelt!

Samtidig er styrken i en sammensatt jury at man får innspill nettopp fra fagfolk som har et litt annet blikk. På den måten er konkurransen med på å utfordre de ulike segment.

Under en livestream vil det alltid forkomme at juryen gir kommentarer som de i ettertid gjerne kunne ha uttalt annerledes. Slikt skjer, vi er fotografer og ikke profesjonelle pratmakere, så man må være litt raus i forhold til hva som blir uttalt, samtidig lærer juryen seg å veie sine ord. Likevel vil jeg si at det er en forholdsvis rettferdig juryering som legges til grunn, men det vil alltid være personlig vurderinger i den sammensatte juryen.

Naturligvis stiller jeg ikke selv med bilder i årets Landskonkurranse, heller ingen andre her hos oss i Haslien Fotografene deltar. Man avstår også å stemme på bilder man vet opphavet til. Nå gleder jeg meg til å se utfallet av konkurransen. Jeg har ingen aning om hvem som stikker av som årets fotograf eller vinnere i de ulike kategoriene. Poengene telles opp av konkurransekomiteen i Norges Fotografforbund. Svaret vil vi få under primeutdelingen i mars.

Jeg tenker at hver enkelt som blir premiert i konkurransen har grunn til å være stolt av sin prestasjon!

Mine egne vurderinger av å være jurymedlem i Landskonkurransen 2023, Marion Haslien.

Visste du at vi sender ut egne nyhetsbrev? Vi har egne gratis nyhetsbrev for private og yrkesutøvende studiofotografer som vil følge med på hva vi jobber med i Haslien Fotografene. Gå hit for å melde deg på.