Skjemmende innramming

I skrivende stund befinner jeg meg på flyplassen i München på vei hjem fra Alpene i Østerrike hvor jeg har vært på en liten skiferie. Alpene byr på en fantastisk natur som virkelig imponerer. Det å stå på toppen av en fjelltopp å beskue de enorme fjellkjedene rundt byr på en majestetisk opplevelse. (bildet over)

Det er ikke bare Norge som kan by på imponerende natur. Vi har de siste årene besøkt fjellene i Frankrike, Sveits, Tyskland og Østerrike. Som jeg har delt tidligere er det mye inspirasjon å hente på slike reiser både i naturen, men også i arkitektur og kunst. Inspirasjonen går ikke bare på alt som er perfekt, men også hvordan det ikke bør være.

Søndag lot vi skiene ligge og besøkte Stubay sauna. Et forholdsvis nytt sauna-anlegg som har et delikat interiør og eksteriør. Anlegget som ligger i en liten landsby er bygd delvis inn i gressbakken i den bratte åssiden av dalen. Man får en god følelse av å sitte i det utendørs oppvarmede bassenget og se de flotte snøkledde fjellkjedene som omkranser sauna-anlegget. Stedet har også et eget badeland, men det er skilt fra selve saunaen som er en klasse for seg.

Inspirasjonen går ikke bare på alt som er perfekt, men også hvordan det ikke bør være.

Men et skår i gleden er det å se de enorme to meter høye reklame-bannerne som var hengt opp på gjerdet som skjermer anlegget fra badeland og bebyggelsen rundt. Dette banneret er nok satt opp etter at anlegget stod ferdig og er sikkert gjort for å trekke til seg folk som kjører forbi. (Det er ikke lov å ha med kamera inn på området, så jeg fikk ikke tatt bilde av dette.)

Man ble sittende å tenke på valget av det grelle banneret. En avgjørelse som sikkert er tatt av de som er ansvarlig for markedsføring uten tanke på at det ødelegger et ellers godt totalinntrykk. Her har man lagt ned masse tid og penger ned i minste detalj som i neste omgang ødelegges med noe så stygt som disse store reklameplakatene. Arkitekten som har tegnet anlegget må vel rive seg i håret over den skjemmende innrammingen av stedet.

Jeg satt og lekte med tanken på om spaet «The Well» i Norge skulle gjort noe lignende på deres tak-terrasse. Da tror jeg faktisk de besøkende ville ha reagert og sagt ifra.

Jeg tror mange kollegaer er med meg når jeg nevner dette. Hvor ofte må vi ikke vende kamera en annen vei for å ikke få med skjemmende skilt og uheldige plasserte objekter. En av mine sønner er på reise i Asia og sendte meg bildet under her med følgende kommentar; «Mamma, dere klager på ledninger hjemme, da skulle dere vært her 😊»

(Saken fortsetter under bildet.)

Kabelkaos! En av mine sønner er på ferie i Asia og sendte meg dette bildet. Han kommenterer tørt at de kablene vi kan finne forstyrrende her hjemme ikke er noe i forhold til det man kan se i bybildet der han befinner seg.

Et annet eksempel jeg har lyst til å nevne er en observasjon jeg gjorde på flyplassen her i München nå. Som på mange andre flyplasser har undertøyskjeden «Victorias Secret» butikk her.

Undertøysgiganten satser mye på bilder i sin markedsføring og de har glamorøse show og anvender modeller og fotografer i verdensklasse. Bildene fra toppmodellene blir så brukt som markedsføring i deres butikker. I butikkene henger bilder i store format og de har til og med rammer og passepartout på dem. MEN så har de altså anvendt billig tynt pleksiglass som bukler seg utenpå bildene og som speiler all belysning. Det kunne sett så mye bedre ut om de bare hadde anvendt refleks-fritt glass i stedet. Eller hva med å få bildene på Facemount, gjerne med de samme rammene. Da kunne man fått en glossy og eksklusiv overflate slik de kanskje var tiltenkt.

(Saken fortsetter under bildet.)

Bilder som dekorerer butikken til Victorias Secret i München. Vi klarer ikke å vise hvor dårlig bildene fremstår med tynt og billig pleksiglass. Men det tok seg dårlig ut i en ellers så delikat butikk hvor det ikke er spart på noe. (Mobilfoto)

Hvor lite hadde det ikke kostet å få gjort dette ordentlig når man må anta at det på forhånd er lagt ned betydelige beløp på å få gode bilder.

Hvordan det er i butikkene til undertøysgiganten rundt om i verden vet jeg ikke, men i München så det altså ikke bra ut. Kanskje jeg la merke til dette i München fordi miljøet ellers på flyplassen er gjennomført i glass.

(Saken fortsetter under bildet.)

Lufthavnen i München i Tyskland er blant de store flyplassene i Europa. Store deler av flyplassen i terminal 2 er dekket av store flater med glass.

Så kan man bare spekulere i hvorfor det er gjort slik. Er det en lokal interiørarkitekt som ikke kjenner til mulighetene for bedre presentasjon? Eller er det kjedens sentrale aktører som har bestemt at det skal være slik? Trolig har vi fotografer en jobb å gjøre med å nå ut til arkitekter med mulighet for kvalitet heving innen vårt felt.