Som fotograf for pressen har jeg mange ganger fotografert Erna Solberg. I dag har jeg funnet frem et bilde av henne fordi hun fortjener ros etter de siste dagenes debatt om Facebook-sensur.
Nok en gang ser vi betydningen av et fotografi. Det er Nick Uts legendariske bilde som fortsetter å skrive historie etter de siste dagenes debatt om Facebook-sensur. Fotografiet som viser den unge jenta som løper i frykt fra napalmbombing i Vietnam i 1972 har nå også blitt et viktig symbol på ytringsfrihet.
Facebook har riktignok snudd og tillater publisering av akkurat dette fotografiet. Men debatten bør absolutt ikke avsluttes av den grunn. «De prinsipielle spørsmålene ligger der fremdeles,» som Aftenpostens redaktør Espen Egil Hansen påpeker overfor VG.
Avisene er langt på vei avhengig av at deres nyheter gjengis på Facebook, Google og andre sosiale medier. Her har Facebook blitt verdens største og mektigste på gjengivelse av journalistikk. Men hva vil Facebook tillate avisene å publisere?
Denne gangen står det om et ikonisk bilde fra 1972, neste gang kan det være et viktig foto fra en hendelse i vår egen samtid. Kan avisene fortsette å leve med Facebook som en «over-redaktør».
Det er ikke bare innenfor journalistikken man er bekymret for Facebook-sensur. Også innenfor kunsten er man ikke spesielt tilfreds over nettsamfunnet. Jeg har selv skrevet flere ganger at våre vakre kirker ville sett annerledes ut dersom Facebook skulle sitte i dekorasjons-komiteen. Kanskje ville Michelangelo vært helt ukjent for oss i dag om Facebook fikk bestemme?
Men nakenhet er vanskelig. På en måte kan vi forstå Facebook – det er nesten en umulig oppgave å ha en fasit på hva som kan oppfattes som kunst for noen og pornografi for andre. Les mer om dette i en bloggpost vi skrev i 2014. Vi forstår jo at man må regulere flommen av bilder.
Kanskje veien frem mot en løsning ligger i at Facebook gir nettopp aviser og kunstnere en viss form for «goodwill». Kanskje er det naivt å tro at det er mulig, men vi må i det minste tørre å håpe.
Mest av alt vil jeg rose vår statsminister som gjorde noe så utradisjonelt som å «blande» seg inn i denne debatten. Det er ganske uvanlig av en statsminister å aksjonere på en slik måte. Som hovedregel holder de seg i bakgrunnen når ulike aktører i næringslivet tørner sammen.
For både aviser og kunstnere er dette en vanskelig sak. Fordi det også handler om markedsposisjoner, makt og penger når man går dypere inn i problematikken. Aktørene blir på en måte en part i en sak der de blir mistenkt for å «taler for sin syke mor».
Men denne saken handler om langt mer enn posisjoner, makt og penger. Det forstod vår statsminister når hun aksjonerte. Derfor smakte det ekstra godt av Ernas aksjon som fikk en hel verden til å slå øynene opp!
.jpg)
Fortjener ros! Statsminister Erna Solberg aksjonerte mot Facebook-sensur. Arkivfoto: Marion Haslien
