fbpx
Haslien Fotografene logo

Faglighet & kvalitet

Utdanning som fotograf

Snart starter mange unge på sin utdanning innen foto. Det er utvilsomt et fantastisk yrke hvor man får brukt sin kreativitet. Fotofaget har mange ulike retninger (segment), slik det er i mange andre yrker. De ulike segmentene kan være pressefotograf, studiofotograf, reklamefotograf, naturfotograf og institusjonsfotograf for å nevne noen. Innenfor hvert enkelt segment kan man igjen spesialisere seg innen ulike temaer.

Som naturfotograf kan man for eksempel spesialisere seg på fotografering under vann. Det er egentlig et hav av muligheter bokstavelig talt. Så hvilken retning velger man?

Selvsagt bør man ikke ha svaret på dette når man starter sin utdanning, men jeg tror det er smart å gjøre seg noen tanker om det. Når jeg skriver om dette temaet er det fordi vi gjerne får spørsmål om vårt fagfelt fra fotografspirer. Jeg kan hovedsakelig svare ut fra en studiofotografs arbeidsfelt.

Sikker inntekt

Spørsmålene fra fotospirer begynner gjerne å komme allerede i januar-februar når man skal søke skoleplass for høsten. Det går på alt fra om vi tar imot lærlinger til spørsmål rundt det å være studiofotograf.

En ung jente skrev til oss: «Jeg har snakket med rådgiveren på skolen min og mamma og pappa. Her har jeg blitt fortalt at det er vanskelig å få jobb som fotograf.» Hun forteller videre at hun også har lyst til å satse på helse, slik at hun kan få en sikker inntekt. Rådene gikk på at hun heller burde ha foto som hobby og opparbeide seg som fotograf ved siden av jobb innen trygge helsevesenet.

Jeg kjenner denne jenta og jeg vet at hun er både klok og dyktig. Hun har utvilsomt talent for foto og jeg hadde veldig lyst til å si til henne at hun skulle satse på foto. Men det er også riktig som hennes foreldre og rådgiver sier, så jeg la ikke noen sterke føringer i mitt råd til henne.

Mye arbeid

Når jeg trekke frem denne enkelthendelsen, så er det for å illustrere litt av utfordringen fotobransjen står i. Nyetablerte fotografer har ofte utdanning på helt andre fagfelt enn foto, men velger foto som tilleggsinntekt til sitt hovedyrke. Det er fordi talent for foto ikke nødvendigvis handler om utdanning.

Jeg startet selv som fotograf på denne måten. Da jeg giftet meg i 1993 så fikk jeg fullt kamerautstyr i morgengave av min mann. Han jobbet som journalist i pressen og jeg var ofte med på oppdrag – da som fotograf.

Etter hvert tok jeg kurs, blant annet på Institutt for Journalistikk som det het den gang, for å få mer kompetanse. Etter hvert fikk jeg flere og flere jobber innen presse, men også for venner og bekjente. Noen år senere kom beslutningen om å starte eget studio. I dag driver jeg et studio med fire ansatte.

Det har vært en lang og krevende prosess, noe jeg tror er felles for de fleste som driver i denne bransjen. Det er mye arbeid hvor inntektene ikke står i stil med innsatsen.

Jeg har vært leder i Østfold Fotograflaug og holdt flere kurs for både profesjonelle og amatørfotografer. I fjor satt jeg i dommerpanelet til Norges Fotografforbunds landskonkurranse. Det har med andre ord vært en lang og interessant reise.

Fantastisk yrke

Selv om det har vært mye hardt arbeid har det oppsummert vært et fantastisk valg av yrke. Jeg er glad for de valgene jeg har tatt underveis. Som bedrift har vi alltid hatt sterkt fokus på sluttproduktet, og her kommer et veldig viktig innspill til deg som eventuelt vil satse som studiofotograf.

Et sluttprodukt er ikke en bildefil på minnepinne. Å levere redigert bildefil er selvsagt naturlig å gjøre dersom du arbeider som pressefotograf eller reklamefotograf. Her der det profesjonelle grafikere som jobber videre med dine bilder.

Men som studiofotograf arbeider du med detaljer på en helt annen måte. Her handler det ofte om at folk ønsker et album eller et veggbilde. Dette blir fort glemt når nye studiofotografer uten fotografutdanning etablere seg. De fokuserer gjerne på kun leveranse av redigerte filer. Som fotograflærling i et etablert studio får man derimot se at produktene er en del av helheten – ikke bare bildefilen.

Studiofotografenes historie strekker seg 170 år tilbake i tid og omstillingene har vært mange opp gjennom årene. Den største kom kanskje med digitalisering og internett. Men bilder til album og vegger har ikke mistet sin aktualitet av den grunn.

Jeg tror forøvrig studiofotografer som leverer kun filer er kommet for å bli, men jeg tror flere og flere ser at studiofotografene har en lang og stolt historie å ta vare på. Ettersom dette innlegget allerede begynner å bli langt, så skal jeg ikke gå mer i dybden av dette, men anbefaler deg å lese innlegget «Inspirasjon for studiofotografer» hvor jeg sier mer om dette.

Vær unik

Det eneste jeg vil legge til, er at kreativiteten bør strekke seg lenger enn til selve bildefilen når du arbeider som studiofotograf. Her bør du opparbeide deg produkter som holder et høyere nivå enn det andre får til. Det er riktignok litt krevende, men det vil gjøre deg mer unik.

I våres ble jeg invitert til Dagens Næringslivs prisutdeling til Gasellebedrifter. Det er bedrifter som gjennom fire år har hatt vekst og som gjennom de fire siste årene har doblet omsetningen. Felles for alle Gasellebedriftene er at de gjør noe unikt – det var også gjennomgangstonen under prisutdelingen.

For oss fotografer tror jeg mye fokus legges på fantastiske bilder og å jobbe effektivt. Jeg tror de fleste fotografer jobber langs disse to aksene når de tenker på å bli unike. Mitt råd er å trekke inn flere elementer, for vi er ikke så unike som vi mange ganger liker å tro.

Jeg har selv fulgt denne bransjen i mange år og ser at utviklingen går mot et stadig tøffere marked. Folk flest blir også flinkere til å ta bilder selv og stadig flere har tilgang til bra kamerautstyr selv. Det er ikke nok å legge på noen effekter på bildefilene for å få de til å se bra ut heller. Alt dette gjør det selvsagt utfordrende for oss fotografer, men det er også veldig gøy med disse utfordringene.

Husk at en av de sterkeste mekanismene innenfor markedskreftene er at man ikke betaler mer enn man må for en tjeneste/produkt. (Tilbud og etterspørsel) Det betyr at dersom man konkurrerer om nøyaktig de samme kriteriene som alle andre vil man måtte senke prisen for å hevde seg. Dette er en spiral som stadig trekker markedet ned. På sikt tror jeg stadig færre vil kunne livnære seg på foto fordi fotokunnskapene generelt er høye.

Så mitt råd til deg som vil satse som studiofotograf: Forsøk å allerede nå å legg opp til en produktportefølje. I skolesammenheng er det gjerne fotoportefølje som står i fokus. Søk å finne noe lekkert som ikke andre har. Det er med produkter som med selve fotografiet, du utvikler deg og blir mer kritisk. Jeg vil hevde at det ligger minst like mye kompetanse i fotoproduktet som selve fotograferingen. Ikke minst er det en kombinasjon av disse to elementene som gir deg store muligheter til å utvikle deg. Sluttprodukter er også mye mer kapitalkrevende, det i seg selv vil gi deg et konkurransefortrinn på sikt.

Dine utfordringer er også dine muligheter!

Bildene vi legger ved dagens fotoblogg er fra en nyfødtfotogrfaering vi gjorde tidligere i sommer.

Bildene vi legger ved dagens fotoblogg er fra en nyfødtfotogrfaering vi gjorde tidligere i sommer.